ELIAS Kap.12

TERJE BREDE WANGBERG

Klinikkoppholdets månedslange varighet fikk en brå slutt, da Elias på en sen-kveld - på luringa - klarte å få på seg yttertøyet, før han tok beina fatt og kom seg nedover til byen og oppover til Toras bosted, i god tid før vanlige arbeidsfolk var begynt å forberede seg på en ny dag på jobben.

Tora var ikke uforberedt på ankomsten og lot Elias få roet seg ned på ei flatseng, også etter at hun selv var blitt nødt til å komme seg bortover til jobben på aldersheimen, der hun imidlertid ganske raskt klarte å komme seg fri for resten av dagen.

Han var i fullstendig oppløsning og med gråt, bebreidelser og høylydte forbannelser, skjelte han ut alle de som han selv mente hadde skylden for all elendigheten han stadig hadde vært igjennom helt siden guttedagene hos den drikkfeldige Klaus og til dagens fyllerier ute på byen sammen med Hågen og andre i samme gjengen, før han nå i en elendig forfatning hadde havnet oppe på denne nerveanstalten – der de hadde planer om en forbedring på hans miserable livsførsel.

Tora lot Elias få den tiden han trengte, før hun med mest mulig forsiktige ordelag lot han få kjennskap til en del av hennes egne følelser og vanskeligheter, om alle problemene med faren i barndommen og det hun så langt hadde vært gjennom i ungdomstiden.

Ansatte oppe på klinikken virket takknemlige da Tora over telefonen lot dem få kjennskap til at Elias var hos henne. Med godt stell og omtanke klarte hun ut over ettermiddagen å få roet ned Elias, slik at han fullstendig utslitt omsider falt i søvn og ikke viste tegn til noe våkent liv før tidlig neste morgen.

Tora var fullstendig klar over at det var hun som ble nødt til å være den som måtte ta de riktige avgjørelsene for hva som burde skje de aller nærmeste dagene.

Uten at Elias hadde kjennskap til det, tok hun mot til seg, dro til Elias besteforeldre ett par hus bortenfor, der hun etter mye besvær klarte å få gamlingene med på at han kunne få tilbake det samme rommet som før og at han også kunne bruke flygelet for øvinger om det skulle bli aktuelt.

Elias fikk Tora fullstendig i vrangstrupen, da hun gla til sinns kunne fortelle om sine avtaler med de to gamlingene og i fullt sinne meddelte han at da kom han heller til å trekke gatelangs.

Det ble ett stort rabalder, men det hele endte med at Tora med list og lempe klarte å få Elias til å innse både hans og hennes eget beste. Han måtte godta at uten at han selv tok rev i seilene, fikk han bare se bort fra hennes omtanke, med tilbud om overnattinger når det passet og når han selv hadde behov for det.

Tora hadde innsett at skulle Elias komme på rett kjøl, var dette eneste veien å gå – hvis ikke ville han igjen komme til å havne tilbake til samme livet sammen med kompisgjengen.

Tora fulgte en nedstemt og svært alvorstung Elias bortover til besteforeldrene.         

 

Forts. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

​​