(Fra Eventyrboka mi»Småfolk i Drømmeland»)

8. GUTTENE  STANKEN – SNERKEN - OG SNOKEN 

De tre guttene Stanken, Snerken og Snoken var kamerater. De bodde både i samme hus og i den samme trappeoppgangen.

Og de var nøyaktig like gamle – bare seks korte år.

Stankens far var Snekker – faren til Snerken var Baker og Snokens far var Politimann.

Mødrene til alle tre var hjemme og stelte huset, vasket klærne og laget maten - for de var skikkelige Husmødre.

Stankens far som var snekker, brukte både sag, hammer og spiker og satte opp mange hytter og hus. Snerkens litt for tjukke far jobbet på ett bakeri, der han laget både brød, boller og mange andre godsaker. Han så ut som en bolle med to rosinøyne på toppen.

Snokens far var lang og staselig og gikk nesten alltid i svart uniform. Han passet på at alt gikk riktig for seg i byen - både med folk og dyr. For han var en skikkelig Politimann.

De tre guttene Stanken, Snerken og Snoken laget hver sin sang til fedrene sine:

Stankens snekkersang var slik:

En snekker er mann

med Hammer og Tang

som synger en sang

om dagen blir lang.

Han slår i en spiker

en slik som han liker

og fester ei fjøl

slikk snekkeran gjør.

Snerkens bakersang var slik:

En Baker han smaker

han tygger og slikker

og kjenner om deigen

er bra nok og sikker.

Han lager jo Boller

med rosiner i

men fikser jo også

nå`n Kaker på si.

Snokens Politisang var slik:

En Politimann

er en høyvokst kar

som passer på

at ingen må

få finne på

nå tull og tøys

etter at folk

er kommet til køys.

Han er en snill

Og fredelig mann

Som sørger for at ingen kan

få stjele ting,

bråke og sloss

der rundt om kring.

Både Snekkeren, Bakeren og Politimannen ble veldig glade for sangene – derfor fikk Stanken en hammer i gave fra faren sin – Snerken ei ganske stor Sirupskake av sin far og Snoken ei staslig lita politilue av sin.

For å vise seg frem for de andre ungene i gata, fikk de alle i kameratgjengen til å bli med på ett langt tog:

Først gikk Snoken med den flotte politilua på hodet, bak han marsjerte Snerken med ei flat og ekstra hardbakt sirupskake, som han prøvde å bruke som ei tromme – og etter Snerken gikk Stanken og slo på ei treplate med hammeren sin.

Etter de tre fulgte alle de andre guttene og jentene fra hele gata – til stor jubel fra mødrene som sto oppe i de blomsterkledte vinduene i alle etasjene.

Slutten på toget ble da snekker Stanken slo seg med hammeren, slik at han fikk seg en diger blåneggel – baker Snerken mistet sirupskaka ned på gata, samtidig som det kom  en sulten hund og stjal alle kakebitene.

Politimester Snoken som hadde den staselige politilua på hodet, sa at nå var det han som bestemte. Derfor sa han høyt til hele gjengen:

Klokka e mang – gå hjem å legg dokker.

Og det gjorde alle sammen med en eneste gang.

Da de tre guttene Stanken, Snerken og Snoken - etter frokosten neste dag - treftes oppe på bakgårdstrappa der de bodde, foreslo Snoken at de alle tre kunne fortelle hverandre om sine drømmer denne siste natta:

Snekkersønnen Stanken fortalte at han hadde fått Ole Lukkøye på besøk og derfor hadde sovnet nesten med en eneste gang han hadde krøpet under dyna.

Han drømte at han brukte både en hammer, ei sag og mange spiker, da han oppe på ett veldig høyt hustak, laget ett lite fly med to vinger.

Han satte seg inn i flyet og fløy gjennom lufta, før han etter en lang drømmereise over hele byen, våknet i en fallskjerm oppe i sin egen seng. Men så var det jo bare nattdrakten.

Bakermester Snerken hadde drømt at han hele natten hadde stått ved kjøkkenbenken for å lage Pepperkaker.

Han hadde plagdes mye, for straks han var ferdig med ei Pepperkake, så kom det en skokk med Mus og spiste opp hver eneste smule.

Snerken våknet fra drømmen, av at katten til naboen stakk av med begge rosinbollene, som han like før hadde fått ut av ovnen.

Politimester Snoken hadde sovnet med den flotte politilua oppe på hodet.

Da Ole Lukkøye som vanlig kom på besøk, var de blitt enige om at de sammen kunne dra på en hyggelig politivisitt i nabo-husene.

Som sagt så gjort.

Ole Lukkøye stilte i sin vanlige, nyvaskede, lyseblå nattdrakt, mens politi Snoken i søvne klarte å få på seg sin svarte politiuniform.

De ruslet først inn i nabohuset – der de fikk servert hver sin pølse med lompe i en papirserviett, men uten ketschup og sennep.

Etterpå møtte de en krangelaktig mann – men han forsvant da politimester Snoken ropte:

-Gå hjem og legg deg, ellers så kommer jeg og arresterer deg- 

Men da sa Ole Lukkøye med snill stemme:

-Jeg kan godt bli med deg hjem til senga di – slik jeg bruker -.

Både Ole Lukkøye og politi Snoken måtte begynne å springe hjemover, da en sinna Sankt Bernhardhund satte i gang å bjeffe på dem.

Det var etter dette at Snoken hadde våknet av drømmen oppe i senga si – og uten at Ole Lukkøye var der.

De tre guttene, snekker Stanken, baker Snerken og politimester Snoken syntes de hadde hatt noen fine drømmer.

Snipp – snapp – snute. Så var det eventyret ute.