MINNER OM BARNDOMMEN LILLEBY`S VIDUNDERLIGE ITALIENSKE SALAT
55 års svært aktivt Organist og Maestro engasjement i inn og utlandighet, gjorde musikanten beryktet ved mange Menighetsråd og Gudshus.
Han ble alltid forhåndsfristet til å takke ja til slike kirkemusikantstillinger med noenlunde velplasserte kommunale organistboliger, sentralt beliggende og som regel like ved bostedenes matforretninger med delikatesseavdelinger. Her ble han som offisiell organist etter hvert - og stadig oftere - betraktet med adskillig nysgjerrig forundring – av søte og hvitkledde, kvinnelige butikkansatte ved landhandlerienes kjöttpåleggsdisker. For den nytilsatte organistens butikkbesøk innbefattet alltid hans krav om prøvesmaking av glassdiskenes utvalg av "ITALIENSK SALAT".
Denne stedets kirkelige menn, han som ved begravelser, vielser og gudstjenester hadde betaling av kommunekassen for å gjøre tjeneste på orgelkrakken oppe på lemmen, måtte dessverre alltid forlate de søte delikatessejentene med uforrettet sak – og uten SKIKKELIG ITALIENSK SALAT, tilsynelatende goddemt, men utad allikevel med best mulig skjult vemmelse. Hans alltid mer vennligsinnede hustru Eva – født i Florø - på "stedet der det var best å være bortreist fra" og som ikke i det hele tatt var belastet med barndomsfølelser for "Den Italienske Salaten" fra Fru Skjelvans Delikatesseder inne påLilleby, fikk roet ektemannens sinnstilstand noe ned såfremt hun tilfeldigvis befant seg i nærheten av en eller annen salatdisken - der hun tilfeldigvis kunne få tak i en eller annen fabrikert italiensk salatvare.
I ettertid tok gjerne musikanten seg tid til å meditere over alle de norske boplasser hvor han opp gjennom årene hadde virket som musikant, og derved blitt noe beryktet for ettersøkningen av den helt spesielle Italienske Salaten fra Lilleby der inne på Lademoen i Trondhjem – men ALLTID uten resultater:
Snåsa Handelsforening(Heller ikke Snåsakailln, Joralf Gjerstad kunne hjelpe), Kolvereid og Foldereid Samvirkelag, OIe P. Fjær Handel på Ottersøya langt der ute i havgapet, der det var avgang med ferge for å komme seg til Rørvik med Hurtigruteavgang langs kysten til både Trondheim, Bergen, Sandnessjøen og Bodø. Både i krambuene på Rørvik og i Sandnessjøen befant det seg glassdisker, men dessverre med feil sorter av Italienske Salater.
Ved Flisa Handel, Gjesåsen Kjøtt og Finnskogen Rein og Pålegg i Åsnes kommune nede på flate Hedmarken var det også mangelvare.
Sokndals eneste og lille butikk "Gudeligheten a.s" lå veldig avsides, men fredfylt til i Rogalandfylket med hvitmalte bedehus i nesten hvert eneste skogholt. Men her fantes ikke en gang en glassdisk med innlagt strøm – og derfor selvsgat ingen utenlandsk salat.
Løken Handelsforening i Aurskog-Høland - Nord Odal Samvirkelag – Mo Kjøtt og Grønt (ikke langt fra selveste Kongsvinger), Tønsbergs dagligvarebutikker ( ni stykker i alt) samt kveldskroa ute på Hvasser – like før "Verdens Ende" var det overhodet ikke Italiensk salat av rette slaget å oppdrive.
Bedre ble det ikke da Musikanten igjen kom seg oppover til hjemlige trakter, der han etter familiær pågang ble nødt til å takke ja til en alt for langvarig organiststilling ved ett elendig instrument oppe i Hegra – der den kortvokste Samvirkelags bestyreren bare avviste salatforespørselen med at han ikke behersket italiensk.
Heller ikke den butikkansvarlige Meråkingen var særlig språkmektig av seg.
Det viste seg at kvaliteten på delikatessediskene skulle bli langt bedre lengre syd i landet, men "go`sorten" av Skjelvans-salaten fra organistens barndomstid var slettes ikke å oppdrive. Ikke en gang da han ble ansatt på det storslagne orgelet i Ringebu Stavkirke, der storavisen Gudbrandsdølen og Dagningen på selveste Lillehammer, i intervjus form kunngjorde nyorganisten i Stavkirkas behov for noe så spesielt som en helt ettertraktede Italiensk Salat – fra nordlige breddegrader.
Lillehammer Mat og Delikatesse lot seg velvilligst prøvesmake – til stor oppstandelse, men uten annet resultat enn at oppmøtet til den første gudstjenesten i Ringebu Stavkirke viste seg å bli adskillig større søndagen etter avisintervjuet.
Ved byene Porsgrunn og Skiens Varehus var salatsmaken heslig, og resulterte i en godt voksen, kvinnelig butikkansatts misnøye på grunn av orgelspillerens litt for høylydte anmerkning av forholdet. – Du får flytt oppover dit du hører hjemme, din kverulant -.
Oppholdet i Holmestrand gikk mer stille og fredelig for seg, med organist-boligen vakkert beliggende i nærheten av Hof gamle kirke fra året 1150.
Men salat var mangelvare – gategutten fra Ladeveien12 – var bortskjemt med ei eineste brödskiv med Italiensk Salat fra Skjelvans Butikk –til hver söndagsfrokost i oppveksten. Nöysomheten var stor i dette hjemmet.
Kirkemusikeren Terje Wangberg. födt og oppvokst på Lilleby der inne like ovenfor denne så omtalte Nerlamon, var i hele 40 musiserende år – også i selveste Italia, på offisiell letting etter Italiensk Salat –maken til barndommens gode kvalitet fra Skjelvans lille delikatesseforretning like ved endeholdeplassen til Lamotrikken der inne på Lilleby.
Letingen skulle ende med salighet og fryd i Det Herrens År 2012 – og det i den vakre byen Halden –ikke langt fra grensen til det svenske broderlandet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar