EPILOG om den "Italienske Salat" fra barndommens Lilleby:
Etter flere års musiserende arbeidsår nede i Italias Roma – og samme antall års lite vellykkede leting etter Lillebys Jomfru Skjelvans vidunderlige Italienske Salat, skulle ferden oppover til hjemlandet skje. men da denne bebudede kjøreturen skulle finne sted på dagtid, fikk verken bilføreren eller hans adskillig yngre, vedsittende hustru Eva på noe sted underveis, se noen lysende stjerne ett eller annet sted over kjøretøyet – som de begge hadde regnet med ville väre i nærheten for å hjelpe noen hele tiden trofaste, medflygende hvite englene med kartlesningen.
Det første som åpenbarte seg for dem av höybåren glede, skjedde först ved inntreden til byen Halden, der oppe i det vennligsinnede hjemlandet Norvegia - og hvor en hvitkledd, høyreist kvinneskikkelse - smilende åpenbarte seg inne i ett himmelsk så vakkert lokale, ved ett rundt og velstelt lite bord - med hvit duk og tente lys i en stor trearmet lysestake i messing.
Over sitt vakre lyse hår bar kvinnen ett hvitt hodeplagg, påbrodert sirlige, gotiske bokstaver i gull med: "Bergstrøm Kjøtt og Delikatesse". På kvinnens høyre sides yndige brystparti, hadde en eller annen festet ett lite metallskilt med navnet Maria.
Fra en smånett, avlang glasskål serverte delikate Maria en vakkert pyntet salat i stilige, høystettede glass, samtidig som hun også sørget for at de få menneskene på den andre siden av det festlige bordet, ikke kunne unngå å få med seg teksten på den lille plakaten: I t a l i e n s k S a l a t - fra Bergstrøms Delikatesse i Halden By, Norge.
Med en noe tilvendt skeptisk mine – på grunn av ett par mannsaldres deprimerende leting over det ganske Europa – med stadige smaksprøver – og alltid på leting etter sin Barndoms Italienske Salat, tok det tidligere mer og mindre hjemvendte og svärt vantroende ekteparet imot hvert sitt høystettede glass fylt til randen av " Bergstrøms ITALIENSKE SALAT."
Begge måtte i ettertid innrømme overfor sin indre krets, at de følte seg noe beskjemmet over all villstyrlig og hemningsløs utfoldelse som fant sted allerede ved den förste smakspröve nede i det vakre Italienske glasset.
Alt var fullbrakt.
Om det var en Prinsesses englehjelp, eller kanskje Erkeengelen Gabriel "himself" som til slutt hadde bistått med å ha skapt en ende på kirkemusikantens om lag sekstiårige iherdige forsøk på å få realisert drømmen fra guttedagene der inne på Lilleby - har musikeren og hans viv, i ettertid aldri funnet det nødvendig å få noe kjennskap til.
Men i ett behendig plassert parantes, tar orgelpensjonisten seg lov til å berette, at den alltid så delikate fru Skjelvans ektemann Fritz - ved sin plutselige ekteskapelige avskjed med sin hustru – visstnok hadde hatt muligheter til ulovlig å ha tatt med seg fruens selvkomponerte Italienske Salatoppskrift, før han kom seg på sørgående tog - og drog nedover til ett nyervervet, delikat og forretningsdrivende fruentimmer der nede i Halden by. Nærmere antydninger skulle være unødvendig – i ett hvert fall i denne parantesen.
Æres den som æres bør.
Flere beger fra Bergstrøms Delikatesse med velsmakende Italiensk Salat – og med gyldighet fram til den 29.oktober – ble med varsom ærbødighet ført ut til den ventende "karjolen". Da en aldrende orgelspiller med sin hustru, tok ett raskt tilbakeblikk fra Varehustes utgangsparti mot Bergstrøms Delikatessebord, var det i hans gamle øyne ikke hvitkledde Maria som fremdeles sto ved salatdisken.
Lille, vevre jomfruelige fru Skjelvan fra LIlleby viftet forsiktig med hånden til hilsen, samtidig som hun fredelig ble borte i en lys, blålig luft – like gjennomsiktig som skylaget alltid var over Trondheim by - til alle tider i de riktig gamle dager.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar