Bare ett par dager etter "nedkomsten" til Ringebu og stavkirka langt der nede i Gudbrandsdalen, kunne `Gudbrandsdølen Lillehammer Tilskuer` meddele for alt folket: `Korfrelst nyorganist til Ringebu Stavkirke`: BLI MED TIL PETERSKIRKEN. Likedan ble det frigitt spalteplass om at nyorganisten fra trøndelagen skulle være både en stor korentusiast og litt av en kapasitet. Ifølge andre aviser skulle musikantens mål være å starte ett kantori for barn, unge og voksne sangere. Han kom som en nødvendig "Gulrot"for de sangglade i Ringebu og lovet interesserte og sangglade mennesker der nede i Gudbrandsdalen en fjorten dagers tur til Roma om to år, med opptreden i selveste Peterskirken.
Som grunn for at jeg hadde søkt Ringebu Stavkirke som arbeidssted, oppga jeg til avisene var det flotte barokk orgelet i stavkirken, ett flott cembalo på samme plass og at vi fra bopelen høyt oppe i lia, hadde direkte utsikt til Kvitfjell med Olympia bakkene rett imot på andre siden av dalen.
Avisen Lillehammer Tilskuers alt for pågående kulturjournalist, bekjentgjorde at Lamogutten fra Trondheim, også der nede i Ringebu tok sikte på et klassisk kirkerepertoar med sitt ganske nyfødte ungdommens kantori og at koret skulle få synge både på tysk, fransk, engelsk og latin foruten på norsk. Det ble klart og tydelig bemerket at mikrofoner og forsterkere alltid har vært bannlyst hos denne kordirigenten. "Prosesjons-Wangberg" er et tilnavn som jeg oppriktig medgir som en grei krakteristikk av noe av det han driver med, likedan at slike Tensingrepertoar må andre ta seg av – det har aldri vært min gate.
Organisten rakte allerede i starten ut en samarbeidshånd til musikkskole miljøet. Det ble gjort et skikkelig nummer av at nykaren var beryktet for sin disiplin og det allerede før jeg selv hadde rukket å nevne at disiplin og forståelse er alfa og omega. For det er først etter det, at sanglige kvalifikasjoner kommer til vurdering for eventuell anvendelse i ett kormiljø.
Korsang er skikkelig menighetsarbeid, var kommentaren den ungdommelige Sognepresten og den kvikke prestefrua satte pris på. Begge var korinteresserte mennesker og som straks ble med som sangere i det nystartede koret.
Ringebu Stavkirke er bygget rundt år 1220 og er en av 28 gjenværende stavkirkene her i landet. For brannsikkerheten er det over hele kirken montert overrislingsanlegg. Om det på vinterstid skulle forekomme en skikkelig kuldeperiode, hender det at de kirkelige handlingene må holdes i menighetshuset.
Alle av stavkirkens Flaggermus går jo i dvale vinterstid og berøres formodentlig ikke av kuldegradene. Men ellers i året er det ett hektisk liv blant alle "luftens baroner". Organisten kunne ha store problemer med flere stupende Spitfire jagerfly fra oven, når han på kveldstid øvde på det storslagne Åkerman orgelet rett ved alterpartiet.
Ikke så sjeldent hendte det at den pliktoppfyllende kirketjeneren kunne gi fra seg noen upassende ord, når han før høymessetid var nødt til å skyfle bort kirkebenkenes halvsøvnige flaggermus fra salmebokplassen og helst før de første kirkegjengerne innfant seg til sine faste plasser. Det kunne hende at det klaffet med overflyging under salmen "Til himmels for den ærens drot, Halleluja", kunne den lettirriterte kirkens tjener berette.
Ved utgravingene på sekstitallet, fant de 900 mynter fra Håkon Håkonsens tid under gulvplankene og rett under kirkeorgelet skal det ligge levninger av Baronesse Sophie Amalie Rosenkrantz fra baroniet Rosendal, side ved side med den tyske Oberstløytnanten Poul Friedrich von Dresky.
Jeg må bare medgi at det hendte jeg etter en stund i stillingen på orgelkrakken i stavkirken, også kunne bli ganske følelsesladet nysgjerrig, hvis jeg på sene kveldsstunder fant det lurest å avslutte øvelsene, etter at jeg i ganske lange stunder kunne ha latt meg forstyrre av ekle lyder, fra de gamle leieboerne på undersiden av gulvplankene.
I ettertid har jeg flere ganger fundert på, om prestene brukte å vri om nøkkelen på innsiden av sakrestidøra eller ikke, mens de svært så trengende måtte pisse i den smale trerenna som var beregnet til slikt bruk og der presteskvetten forsvant ut i det fri gjennom stavkirkas tømmervegg.
Men nøkler til offentlige avtreder trengtes kanskje ikke i de tider - den gangen kikkere ikke var så vanlige som de er blitt over alt i våre dager.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar