Førstemann ut for å ta det lille vidunderet i øyesyn var bestefar Gustav, som ikke var så overvettes nysgjerrig på hvem barnet egentlig var, men heller bekymret for at kalken på denne forbaska ovnsmuren enda ikke var ordentlig tørr.
Det var først da klokker Emmanuel stakk innom med menighetsrådets gave- Hortensia, at det etter hvert kom til litt forståelse for at Sognepresten måtte ha blitt noe utafor i oppfattelsesevnen. Han hadde store problemer med å forstå hva ett fremmed guttebarn hadde der på Prestegården å gjøre, selv om han bare øyeblikket etterpå ga både klokker Emmanuel og foreldrene en klar og tydelig reprimande, om at han ikke tålte å bli korrigert i sin fremleggelse av ett dåpsrituale, da han hovmodig klarte å skolerte dem i hvordan de skulle forholde seg under sønnens nær forestående dåpsseremoni.
Det var i denne lyseste stunden inne på prestegårdskontoret, at Gustav Prest lot de pårørende bli gjort kjent med at den angjeldende søndagens dåpsguds-tjeneste ville bli forrettet av han selv og at klokkeren ville ordne med både nok lunkent vann og flere tørkeservietter. Det Eleonora og Mindor skulle sørge for var to faddere og en fast avtale om barnets navn. Alt dette var gjort i ei håndvending ettersom Monrad og Malvin for lengst hadde stilt seg til rådighet som Faddere – det samme hadde Eleonoras to barndomsvenninner Hedda og Emma.
Guttebarnets navn skulle være Mathias – etter ett intenst ønske fra Eleonora.
Mindor lot henne få viljen sin – han mente han hadde gjort mer enn nok i løpet av den langvarige skapelsesprosessen, derfor fikk andre ta seg av både det seremonielle og alt som hadde med denne dåpssammenkomsten i hjemmet umiddelbart etterpå.
Hedda og Emma viste seg å være to ganske unge og vennligsinnede fruentimre og begge fikk fullstendig godkjennelse etter både Monrad og Malvins vurdering, under det korte skoleringsopplegget om dåp og vanntemperaturer borte i sakrestiet, under den senile prest Gustavs ledelse. Formaningene var mange og tida var knapp, mente den alltid alt for taletrengte morfaren. Det skulle bli klokker Emmanuel som klarte å fornærme basen selv, ved å fortelle at han kom til å sørge for en liten beskjeden plakat på barnets bryst, der navnet Mathias ville bli påskrevet med skikkelige blokkbokstaver.
Denne lørdagskvelden før den store dagen skulle vise seg å bli en noenlunde luftig seanse oppe i Tårnrommet. Den alltid så innpåslitne beiler Monrad fyrte på den lille peisen for å få opp dampen på Hedda, mens den adskillig mere funderende Malvin, plagdes med å ikke ha alt for store følelser for det som skulle skje dagen etter.
For Malvin lå samvittighetskvalene om dette farsforholdet å svevde som en bebreidende, himmelsk utsendt engel oppe under takåsene, der det refsende himmellegemeet med en utstrakt pekefinger forkynte at "du e en griskaill".
Emma trengte ikke så mye peisvarme og pågåenhet borte i sofaen, bare likørglasset hele tiden sto rett ved siden av den hankløse kaffekoppen oppe på salongbordet.
De fire fadderne overnattet i samme rom høyt der oppe i Prestegårdstårnet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar