ROTTENIKKEN Kap.27

TERJE BREDE WANGBERG

 

Helgebesøkene hos Inga ble til velsignelse for en alltid anspent Jonas. Hemmeligholdelsen om oppdragene inne i fjellet, kunne gjøre fristundene litt hektiske i ordbruken, men ble allikevel til goddemte kosestunder for dem begge.

-Pelargonian veks -. Inga var både stolt og medgjørlig for riktig stell og vatning. -Sjer du itj at æ også har kjøpt dæ en Aspedistra siden forrige gang du va her -.

-Ka du ordne opp, lille Inga -. Jonas nøt livet mellom slagene.

Hestkaren Mattias hadde kvittet seg med gampen og overrasket storligen med at Jonas på søndagskvelden fikk bilkyss tilbake til tømmerskogen. Mattias hadde sørget for overbygd lasteplatt. –Vogna e gammal men fullt brukandes og knottgeneratoren e bellig i bruk -. Skogsbilveien endte foran bommen ved Varden Fjellkapell - og etterpå ble det ett godt stykke å gå opp til tømmerkoia.

Kjentkaren Mattias var blitt kontaktet av ett nyopprettet, jøssingbevoktet bykontor, om muligheter for å få ett etterlyst jødisk ektepar over grensa så snart som råd. Den hemmeligholdte bykontakten hadde sørget for at Mattias fikk spesialavtale med den solide eieren av begravelsesbyrået nede på tettstedet, om at han til enhver tid ville stille tomme kister til rådighet. Dette som ekstraordinære skjulesteder for rømlinger over til Sverige, bakpå den nyanskaffede og svartmalte bilen med overbygd lasteplatt. - Briliant ordning –. Friskusen Jonas så også komikken bak det alvorlige opplegget.

Den umiddelbare forflyttingen av det stakkars jødiske ekteparet, krevde fridag fra skogsarbeidet, med bukseskift og litt stell av hår og skjegg - før de fikk plassert de to kvitmalte kistene bakpå svartbilen. Det fortvilte jødeparet kom seg ned i hvert sitt dystre skjulested - før lokkene kom på og alvoret startet.

Etter bare ei halv mil oppover dalen, ble de stoppet av en bevæpnet Tysk storkontroll. Det gikk korrekt på Schnell, Papieren og Pass mahl auf flerfoldige ganger, men noe fortgang på aktivitetene ble det ikke før schauffør Mattias aus Norwegen med alvorlig mine kom til å bruke ordet Tod mens han pekte bakover mot lasteplanet.

-Weiter,weiter – Offiseren viste seg å være deltagende følsom, etter å ha fått anledning til en titt på to hvite kister under bilpresenningen.

-Auf wiedersehn – Jonas tok en høflig avskjed, på vegne av de to fredelige passasjerene bak på lasteplatten.

Parkeringsplassen ved fjellkapellet lå beleilig til for en mest mulig skjermet avstigning for de to blindpassasjerene. – Regner med at Sankt Peter ville ha fått seg en god latter om de to nyankomne hadde stilt opp i nikkers, beksømsko og rød nisselue -.

De to grenselosene brukte resten av dagen og kvelden til å få Levi og Mona gjennom ett nesten ufremkommelig skogs- og fjellterreng og til sikkerhet hos fredsommelige grensevakter der borte i broderlandet.

Tømmervirksomheten ble med tiden til ett skalkeskjul, for oppdragene fra byen økte i antall og resulterte i at nok en kiste fikk lagerplass i kjelleren hos en uforstående og forskremt Inga. –Du får sætt i gang å bind kransa -.Jonas var taus som i graven.

Mattiaspåfunnet med å male ett hvitt kors på begge sidene av bilpresenningen - gjorde at de to begravelsesfolkene galant og med gjenkjennende hilsen, ble vinket forbi på alltid det samme kontrollpunktet av fiendens mitraljøsebevæpnede soldater. - Død og fordærvels, Alf Widersen, knegget de begge. -Auf wiedersehn-.

 

Forts. 

 

      

 

 

 

   

​​