Det gikk ett sukk gjennom beboerne på gammelhjemmet `da prestens datter trådte inn`.
Fremdeles like vakre Eleonora var på fadervisitt sammen med litjguten Mathias. Gamle Gustav Prest tok vel imot dem, selv om han ved det første øyekastet ikke var fullstendig sikker på hvem hun egentlig var.
Gubben var sirlig antrukket i sin gamle og slitte røkejakke, men fikk irritert ut av seg at syndefull røyking var strengt forbudt nede i dagligstua.
Ikke før hadde Eleonora fått satt seg ned i en nesten fjærløs og nedslitt sofa, fikk hun til stor overraskelse øye på menighetrådets forkvinne Margot, som for en gangs skyld litt beskjemmet, dukket frem fra gjemmestedet bak ett av de tjukke portierene mellom storstua og det litt mindre spiserommet. Margot var tydelig skamfull, for såpass offentlig å ha forsøkt å holde seg skjult, som besøkende til sin tidligere kirkelige samarbeidende prest og det til og med på menighetens hjem for gamle.
Eleonora lot ikke overraskelsen vare så veldig mange minuttene, selv om hun ikke alltid hadde vært så alt for begeistret for Margots kjærlige omsorg og omfavnelser av prestefaderen i hennes oppvekstår på prestegården. Margot var ett aleneboende medmenneske, som satte svært så stor pris på sine prestegårdsbesøk, med slike hemmelige avstikkere opp til den vakre prestedattera – og til hennes Guds velsignede håndarbeidende utfoldelser.
Det var med stor entusiasme at far Gustav tok for seg av haugen med Margots medbrakte vaffelkaker – likedan satte han pris på både spisskjeksene og den store godteriposen, iblandet Kongen av Danmark – Jomfrutrøst - som Margot kunne fortelle var innkjøpt i kiosken hos Helga Olsson i Mellomveien nummer åtte. Den kristelige dagsavisen Vårt Land var ikke Gustavs mest fornøyelige og mest leste lektyre, for han holdt seg heller til slike kortfattede hefter av Detektivmagasinet med Knut Gribb, Harald Brede og Finn Jerven.
Ifølge husets bestyrerinne, var Margots mange og vennligsinnede visitter på Gammelhjemmet, svært betydningsfulle for Gustav på hans gamle dager.
Noen forglemmelser forekom, men ikke verre enn at han umiddelbart etter forseelsene kunne irritere seg over dumhetene og med litt hjelp klare å gjenta seg selv med ett ironisk smil. Margot tok det hele med fatning og litt småertende rettelser etter hver hendelsen.
Margot krøp litt sammen ved kaffebordet og Eleonora ble åpenlyst noe tankefull, da fader Gustav i ganske høye ordelag forkynte for den tilstede-værende forsamlingen, at han og jomfru Margot aktet å ta ut lysning – som innledning til en evig livets kontakt med hverandre.
Eleonora forlot gammelhjemmets lokaliteter med stor undring.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar