Det var ikke mange tyskervennlige nordmenn der inne på fredelige Lilleby med alle de tilliggende strøkenes herligheter. Noen kunne det kanskje være som forsto at litt påtatt vennlighet ovenfor frihetsberøverne, kunne gi noen goder i form av sigaretter eller en sjokoladeplate - slike medbringende, uventede effekter til ett eller annet lettliva fruentimmeret - ved en sen gudskjelovkvelds utpågang.
Men Lademo og Lilleby Jøssingene torde å vise sin troskap mot Konge og Fedreland – noen til og med i skjult virksomhet som aktive motstandsfolk, om ikke annet så med å utlevere avisen Fritt Folk borte i Lamoparken eller på Buranhjørnet.
Småjålete Scheinekvinns kom det etter hvert til å bli noen av – flesteparten av dem noen forvokste, elleville femten-sekstenåringer, som med nylagt hår og rødsminket kyssetrut, svermet rundt Old Spiceduftende, krigerske unggutter, som i sine uniformer drev rundt i strøkenes gater og streder - i forsøk på å klare å kapre en eventyrlysten liten skjønnhet fra Østbyen.
De mere forvokste fruentimmerne med noenlunde samme interesser, var ikke mindre aktive, men drev businessen med adskillig mere anonyme opplegg.
Det hendte at også gammelhusverten kunne ta runden med den månedlige husleieinnkrevingen. Han var av det frimodige slaget, som ikke var så alt for kjent med hva dørklokka skulle brukes til. Stuegulvets gulvteppeliggende mor og datter med hver sin nakne tyske offiser, ble forståelig nok noe forfjamset over nordlendingens uventede invasjon inn i leiligheten. –Vi ligg bare å feire geburtsdag, vi- .
Gammelgubben forlot derimot ikke residensen, før gamlemor hadde funnet frem pungen – den med kronene i – etter at hun hadde fått på seg klærne.
Denne kvinnelige leieboeren i fjerdeetasjen – med sin eldstesønn i krigersk virksomhet borte på Østfronten - var en festens forkjemper, med det for øye å formidle rytmiske bevegelser ved hjelp av høy dansemusikk fra ett ulovlig radioapparat, samtidig med - både før og etter gulvrytmene - å kunne fremføre enda mere dyriske kroppslige bevegelser i sengbenken, med slike wunderbare representanter for det tyske rike.
Leieboer Husby nede i tredje ble skikkelig populær blant gode naboer, da han på nattetider var blitt vekket av ringingen på dørklokka nede ved gatedøra, av en godt bedugget tysk offiser, utstyrt med krigskors og det hele. Han trengte hjelp for å komme seg opp alle trappene til slike lettliva adspredelser i fjerde-etasjen. -Rutta, Rutta - schnøvlet inntrengeren til den nattedraktpåkledde, lille sinnataggen i gatedøra.
-Æ ska jaggu mæ gi dæ Rutta æ -. Husby`n trakk den storslagne offiserlua langt nedover hodet på krabaten, før han med ett solid ræv og nakketak - og med ett etterfølgende fotspark sendte elendigheita lengst mulig unna gatedøra.
Det var Guneriusfamilien som måtte lide seg igjennom de fem årene med denne familien på andre siden av den uisolerte stueveggen.
Som alle andre i gården var lovligheten opprettholdt ved innleveringen av radioapparatene. Vegg i vegg tyvlyttet man ikke på nyhetsmeldingene fra London – her var repertoaret på både kveld og nattetider ene og alene tysk hanemarsj og høylydte innslag med tango og rumba, demonstrativt iblandet en og annen norsk reinlender, før de musikalske innslagene heldigvis avgikk ved døden med litt softmusic, når det nærmet seg sengetid med tysk avreise bortover til kasernen. Eller med demontering av bandolær og militært fottøy, før sedvanlig romstering oppe på en eller annen av de forlengst nedslitte madrassene.
Det kom til å skje oftere etter hvert, at Guneriussen midtveis under nattefeiringene kunne skru av fellessikringene ute i gangen. Dermed forsvant strømtilførselen og musikken inne hos naboen. Trusselen dagen etter med tysk politi og anmeldelse fra den festlige dama, skapte frykt og foreløpig dimitering av sabotasjeoppleggene, men Gunerius sin opphenging av en stor plakaten ute på fellesklossettet bare ble tolerert i noen ganske få dager:
-Sauberkeit ausweisen -. Renslighet utvises. Papiret gikk rett i dass i løpet av den første festen.
Fem års redsel for en liten guttunge, skulle vise seg å få følger også etter at krigen var slutt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar