Tre italienske Pilegrimer var blitt påtruffet ved omvisningsrunden oppe i Nidarosdomen. De ble umiddelbart invitert til å bo ute på Munkholmen, før de igjen skulle vandre nedover til Italia. Munkholmen ble svært givende for de Italienske munkene, og det ble enda mer fres over klosterlivet ute på Munkholmen nå da det var blitt seks fastboende oppe i tårnrommet. Italienerne Luigi. Marco og Carlo tok seg ett lynkurs i trønderske ordforråd hos en kontaktsøkende Pater oppe i den eneste katolske kirka i byen – de trivdes i det fine miljøet sammen med de andre tre ute på holmen, og trengte både å bli og å gjøre seg forstått på best mulig måte, mens de skulle oppholde seg i denne landsdelen.
De fikk god lærdom om gamle dagers liv der ute på Munkholmen, ble kjent med nåtidens bygninger og historiske ruiner fra tider med katolske klostre, statsfengsel, rettersteder og alt det slike ting førte med seg av både godt og ondt, slik som Snorre kunne fortelle at det hadde vært, helt fra årene før slaget på Stiklestad i 1030.
Det lakket mot kjøligere tider og åpningstidene ved Munkenes Pølsekiosk – ulovlig oppsatt der ute - ble redusert til bare å gjelde lørdagene og søndagene - på dager da skikkelige friluftsfolk enda hadde glede av frodig luft og en og annen halvvarm pølse med lompe og sennep hos de hyggelige munkene ute på Munkholmen. Papegøyen Olivia var både til ergrelse og stor glede for de tilreisende byfolkene. Men ankomsten av en noe lavt flytende farkost kom som ett sjokk på de kuttekledde beboerne oppe i tårnrommet. Fra tårnets øverste utsiktsglugge, holdt Munkegutta seg som regel ganske godt klar over det som skjedde av båttrafikk mellom brygga inne ved Ravnkloas bredder og den utenforliggende ganske lange holmen – og det gjaldt farkoster både med og uten seil.
Det ble under munken Luigis høytværende gluggevakt, at han til sin ganske store italienske redsel, fikk øye på færingen som hadde lagt ut fra innlandet med noen svartkledde personer om bord. Munkens anrop til kioskbrødrene nede på klosterplassen, ga papegøyen Olivia rikelige anledninger til å bruke sin dominerende lydakrobatikk – til stor forskrekkelse for både munkene sjøl og de to enslige nakenbaderne – begge byfolk - som fremdeles tydeligvis likte og holde seg "klealaus", til tross for at temperaturen var blitt en helt annen etter sommerdagenes hetetokter.
– Helvetes læven - .
Papegøyen Olivia var tydeligvis opprørt og forsto godt at ett eller annet var pågang der ute i den litt for strie vinden.
Bølgene var ganske høye og det tok derfor ganske lang tid, før munkene Gregorius og Luigi oppe i tårnet, begynte å forstå hva det egentlig var som færingen brakte med seg på sin ferd utover til Munkholmens ganske så skrå bredder. Ved hver sin åre satt fire svartkledde nonner – mens den femte av de slørkledde kvinnemenneskene hadde fått plass som takttellerske nede i akterstevnen av robåten.
Det var blitt flo sjø da de fem bedekte svartklede Nonnene med frimodige gestikulasjoner, med velkomsthyl og ivrige kauk fra papegøyen Olivia - og etter adskillig mye plunder med de lange og vide nonnekjortlene - kom seg i land nede på brygga.
Helsinkes kjærringer -.
Papegøya var alltid svært oppfinnsom i sine ordforråd når bare rette sjansen bød seg.
Alle de seks munkegutta stilte blid,nykjemmet, velstelt og med maskulin fotstilling på utsiden av klosterporten, hvor de straks ble gjort kjent med at de lett rødmende jomfruene - ved hjelp av den ene av Innherredsbåtene - hadde kommet seg fra Tautralandets klosterbelagte ytterste strender og direkte bortover til katedralstadens kaianlegg. Her hadde de klart å fått lånt seg denne tungrodde fjæringen som nå ble brukt ved den strevsomme roturen utover til Munkholmen – stedet de ad flere omveier var gjort kjent med skulle være bebodd av flere herrer av den katolske Benedictinerordenen.
Det ble noen solgløtt slik at det ble ryddet stolplass til både beboere og besøkende, under de to hageparasollene ved det litt for urolige bordet rett ved Munkenes ulovlige Pølsebod.
De to nakenbaderne nede ved sjøkanten hadde sørget for å få på seg under-benkledene, da damene steg på land fra fjæringen, men nudistene ble møtt av ett nytt kaldkauk - da den eldste av Tautranonnene tilfeldigvis kom til å få øye på at den ene av de to syndige mannfolkene på nytt hadde fått av seg underbuksene.
Fytterakkern -
skreik papegøyen Olivia flere ganger, mens den huslige munken Paolo fikk sørget for serveringen av ett glass Munkholmer alkoholfritt øl til hver av gjestene, etter at abbedissen omsider hadde tatt frem den velbrukte skoesken med både serinakaker, Fattigmenn og Kromkaker fra siste julefeiringa inne på Tautraklosteret.
De nyankomne ble frydefullt begeistret da munkegutta fant frem flere nyoverhalte badminton racketter fra hjørneskapet borte i Griffenfeldtgangen. Vårherre ble både før og etter kampene takket på det hjerteligste for at spillerne verken trengte å ta av seg de stramtsittende munkekuttene eller de litt for side nonnekjortlene – selv om de spillegale jentene lot de lange lokkene blafre i vinden – og det før de ganske utmattet kastet seg ned i det høye gresset under, under de lavtvokste lønnetrærne borte på den frodige vollen over Kruttkammeret.
Det var da, at den alltid litt for frimodige munken Gregorius fant ut at de på hylla inne i Boden visstnok skulle ha noen skvetter igjen av både likørflaska med St. Hallvard og noen bortgjemte liggere med rød vin.
Fyll og spetakkel -. Ropte papegøya Olivia da han kom bærende med sakene.
Festlighetene startet med smil og inderlige hodevrikk, før de tre for lengst ankomne italiamunkene - ganske fordomsfritt - tillot seg å la resten av de glade katolikkene forstå, at de helt fra barnsbein av var blitt skolerte i at det overhodet ikke burde være forskjell på vann og vin i denne så alt for kjedsommelige verden.
Det tok ganske lang tid før det begynte å bli tomt av for både Serinakaker og likør, men straks Marco og Carlo forsto at stemningen sank, hentet de begge enda mer velsmakende, italiensk kildevann fra sine mer og mindre skjulte flaskeposter under de ellers så litt for fredelige køysengene oppe i tårnet.
To av klosterpian skulle så absolutt prøve seg på en ganske vidløftig springar fra Inn-Trøndelagen, men havnet Gudskjelov fort om kull borte ved den tildekkede brønnen fra middelalderen – like ved forhøyningen til retterstedet, der den vedlikeholdte galgen hadde sin plass.
Det var da trondhjemsmunken Gregorius – for å få vist frem sovekammerset oppe i tårnet - i sin iver tok ett litt for hardt tak i den lengste av nonnene at den litt eldre Abedissen med høy røst forkynte:
Festen e slutt – vi ska hjæm - .
Knus tomflaskan - . Kom det tvert fra Olivia, til stort leven borte i buret.
Tautranonnene var både goddemte og velvillige hjelpsomme. De ryddet båtplass da de to halvnakne nudistene ba om retur tilbake til honnørbrygga i Ravnkloa.
Det bli litt trangt, men samma det – .
Den yngste Nonnen gjorde seg smal om midja, selv om hun hadde klart å få med seg en aller så liten vinskvett inne på lomma.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar