LKG – HVA VAR VEL DET.
1.
Bekjentgjørelsen var kommet til Lillebyskolens meget dyktige sang-og musikklærer Otto Solheim i januar måned i det Herrens år 1950.
Lademoen Kirkes Organist Ivar Johannes Bonsaksen, skulle starte et klassisk guttekor, bestående av gutter i sopran- og altrekken og voksne menn som tenorer og basser.
Tilbudet gjaldt sangglade gutter fra 8 år og oppover til stemmeskiftet og en prøvesynging ville skje i kirkens Johannes Kapell på den neste ukes mandag- klokken fem på ettermiddagen og det første Lademoen Kirkes Guttekor kom til å bestå av 40 små og store sangere - størsteparten fra Østbyskolene Lilleby, Lademoen og Bispehaugen.
Dirigenten Ivar hadde vært min pianolærer i noen år, han var barndoms-kamerat av min far – de var begge født i 1908 og det var Ivar som skaffet oss det første Brødrene Hals pianoet slik at jeg fikk begynne med undervisningen allerede som åtteåring og var blitt tolv da guttekoret ble startet.
Byen hadde for lengst sitt kjente Nidarosdomens Guttekor under Erik Saltnessands dyktige ledelse, men ble overtatt av domorganist Ludvig Nielsen. Det var ikke bare gode formeninger fra Ludvigs side om at det ble startet nok ett Guttekor i Trondheim by, noe som resulterte i at det på Nordre gate kom til å skje en litt hektisk samtale mellom de to organistene og guttekordirigentene, hvor den største katedralens kirkemusikalske overhode, Ludvig Nielsen, ga Lamokirkas organist Ivar J. Bonsaksen beskjed om at det ikke passet seg, at det inne på Lademoen ble igangsatt noe så spesielt som å drive med kirkesang for gutter. Nidarosdomens kor var nok.
Om det var en av de to kamphanene som gikk opp i fistel - og hvem det i tilfelle var, er ukjent for meg.
Det hendte at kjødelige brødre skilte lag – der den ene begynte sin sangkarriere i Lademoen Kirkes Guttekor, mens den andre startet i Nidarosdomens.
Det fleste som ble med fra starten av i 1950 var litt eldre gutter som slapp å måtte starte i Begynnerkoret. Dette ikke kom i gang før høsten etter – og med lærer Kvithyld ved Lillebyskolen som assisterende leder.
Hovedkorets øvelser var på mandager og fredager – mannstemmene øvde på onsdagskveldene og når det etter hvert var behov for samsanger, ble også de avholdt på onsdagene – oftest da ved kirkens orgel oppe på galleriet. Og det etter at orgelgalleriet var blitt utvidet utover mot kirkerommet, for å få nok plass til flere sangertribuner, etter hvert som flere og flere gutter meldte seg for prøvesynging – med ønsker om å få bli med som guttesanger i det som etter hvert viste seg å skulle bli byens største guttekor.
Ivar Bonsaksen la alt fra starten av, opp til at medlemskapet og korvirksom-heten også skulle være av både sosial og lærerik karakter. Ett stort hell ganske tidlig i korstarten, var innmeldingen av bassangeren Arvid Forfoed fra Gisle Johnssonsgata, som skulle bli Ivar Bonsaksens meget engasjerte korassistent i hele guttkorets virksomhet i de neste femti årene.
Det begynte med torsdagskveldenes hyggekvelder på Bedehuset nede i Østersundsgata og fortsatte med sommerens idrettsmesterskap oppe på Lerkendal – der korgutt Terje etter mye virak klarte å hoppe 116 i høyde. Resultatene ble bedre, da den tidligere korgutt Terjes eget guttekor fra Snåsa, en del år senere og med 100 korister på sangertur til Lamokirka, med kledelig beskjedenhet stilte opp til en vennskapskamp mot Lademoen Kirkes Guttekor borte på Buranbanen. Vennskapet med Ivar J. ble brutt for en tid, da de 11 spillerne fra Snåsa – ei bygd fredelig bygde bestående av Snåsakaillen Joralf Gjrstad og med bare fjortenhundredeogtjueseks trofaste innbyggere, klarte å slå Lamonitteran med 12-1. Lamogjengens mål var ett trøstemål helt på tampen av begivenheten.
Forts.umiddelbart
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar