ÆNKGATA som vi ongan alltid sa, hadde muligens navnet sitt på grunn av at det en gang var så mange enker som bodde oppover den smale veistumpen - som bare strakk seg hundre meter i retning øst – fra den andre siden av Lavein 12. Fra soverommet i fjerde etasjen i Tolva, våknet jeg alltid som guttonge med sikten mot toppen av de digre, flotte Lønnetrærne, ved Enkgatas nærmeste hageflekk.
På begge sider av den trange veibiten lå det velstelte småhus, med blomstrende hager og flotte, flerfargede syrintrær. Veien tok sin slutt oppe ved Jernbanelinja.
Eiendommen innom hagegjerdet på venstre side av Enkgata eides av Marie og Sverre Pedersen. Hun lærer på Døveskolen og Sverre var den landskjente flyger(?). De to bodde i andre etasje av hovedhuset. I første etasjen residerte fullmektig Emanuel Eide som var ansatt på Lade fabrikker, kona og sønnen Rolf, populært kalt Pluto. I bakgården bodde også en ansatt ved Lade Fabrikker, populære Leif, med kone og sønn. På samme side av Enkgata bodde en ansatt hos Bokhandler Brun på Torget, Arnold Halving - og i huset ovenfor der igjen, Vognmann Fissum. I det øverste huset – nærmest jernbanen bodde familien Weiseth med sønnene Tor og Otto – og her levde også huseier Åse Stensvold sitt lange liv - med sin digre og ufordragelige sjæferhund. En gang i tiden – som guttongen – bodde også den senere ordfører Marvin Wiseth og broren Asbjørn i dette huset. Nedover veien på Enkgatas høyre side bodde familien Vagnild - med den studerende sønnen kalt Pottifar, som seinere ble populær skolemester i Hof nede i Vestfold.
I det lille huset nedenfor levde en av Ravnkloas fiskehandlere, Gunnar Ileby og sønnen Per som skulle komme til å bli en velkjent fotballspiller fra Lilleby. I det nederste huset – med hagegjerdet mot Lilleby skole, bodde den vennligsinnede salgsmannen Arne Stene med sin vakre hustru og den ikke mindre skjønne datter Hildegunn – ei svært populær lita Pi, blant oss gutongan der inne på herlige Lilleby.
Den andre familien i dette huset - med den store hagen med så mye rabarbra - var familien Ole Evensen med kona født Wirum fra Wesselsgata - og deres sønn Tore. De flyttet senere til sitt nyoppsatte hus like ved Isaksengården nede i Korsvika – der Tore Wirum Evensen ble en svært dyktig svømmer, badevakt og livredder. Tore døde desverre i svært ung alder. Min beste kamerat og i mange år en dyktig sangerbror fra Guttekoret borte i Lamokjerka.
Dette var "Soga om Enkgata" i gamle dager, der inne på Lilleby. Bare Pedersengården befinner seg muligens på samme plass – den skal være fredet. Alt det andre er for lengst revet. Litt av uthuset ved Marvins barndomshjem kan muligens fremdeles sees.
Dette er bare noen selvopplevde gamle følelser for Lavein og Enkgata, fra mitt Østbybesøk kalt "På gjengrodde stier" – sammen med Korsvikingen Per Isaksen i 2014.
(Dette skrevne er historier/fortellinger – ikke Historiske data)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar