Krigstidens mangel på tobakk, ble jevnt over som en alvorlig ulykke blant de mest avhengige av giftstoffet Nikotin. Okkupasjonstidens manko på både sigaretter og Tiedemanns Røde tobakkspakker, gjorde sitt til at ungene ble sendt ut på fortauene for plukke opp stumper etter de røykende invasjonssoldatene. – Griseri – sa mor Helga.
Men krigen hadde ikke vart så alt for mange dagene, før det i de tusen hjem begynte å dufte tobakk fra de nyplantede og lettvoksende stueplantene nede i de mange vinduskrukkene.
I mange hjem tok produksjonen fullstendig overhånd, noe som resulterte i at tobakksplantasjene ble flyttet opp på loftene og inn i de varme uthusene – til stor glede også for en del av guttegjengene, som på vegne av sine utspekulerte fedre kunne rappe med seg en plante eller to, for videreførende tørkeopplegg hjemme i egne vindusposter og passende tørre og litt varme dagligrom.
Oppe under takbjelkene på det digre loftet i Lavei`n, gikk tørkeprosessene sin gang. Det eneste medmenneske som ikke hadde tobakksblader hengende oppunder taket var jomfrua, den ikkerøykende frøken Melkeberntsen. Ellers var alle familiemedlemmene i hver eneste leilighet engasjert i produksjonen. Men nedtakingen av de tørre og velduftende bladene var det som regel gubben selv som gjorde – ved hjelp av en mest mulig sikker stige. Det var høyt opp til mønet og det holdt virkelig på å gå galt - da den spreke leieboeren i andre etasjen drev med innhøstingen av grøden øverst oppunder takgavlene, men plutselig ble overrasket av husmora som satte i gang med rullingen av kletørkede sengeklær på den overvettes bråkete, svære klesrulla - rett under tobakksproduseenten langt der oppe under takbjelkene.
I befippelsen mistet tobakkskaren fotfestet - og til høyrøstede vræl falt han rett ned mot gulvplankene. Men - og antagelig ved Guds hjelp - havnet han heldigvis rett ned på klæshaugen til det rullende og forskrekkede fruentimmeret, der han ble tatt imot med store bebreidelser for at han i fallet hadde klart å skitnet til begge dynetrekkene hennes.
Ellers foregikk innhøstingen av tobakksbladene til både glede og tilfredsstillelse for adskillige mange røykesugne snadde-og sigarettrøykere av begge kjønn.
Terjes familie brukte det eneste soverommet, rett under stedet der klesrulla var plassert oppe på loftet – slik at alt levenet fra denne rulla kunne gjøre loftsaktivitene til en forbannelse – og da særlig de mange gangene den bråkende rulla ble tatt i bruk på sene kveldstider, når familiemedlemmmene skulle prøve å få seg litt søvn
De hadde gått til sengs for lengst, da fader Gunnerius hadde av at en eller annen gikk og tuslet oppe på loftet. Han slengte på seg buksa, før han uten sko på beina kom seg ut på gangen og helt stille listet seg oppover gangtrappa til loftet.
Loftsdøra sto halvåpen og ei enslig lyspære var påslått lengst oppe ved den borteste takåsen, men Gunnerius kunne så vidt skimte en skikkelse i full aktivitetet under mønet - likedan at det lå flere strisekker på gulvet rett ved der takstigen var satt opp.
Fader GUnnerius gjorde ikke mer anskrik - enn at han uten større leven - tok ned den lange stigen, før han med høy røst ropte:
-Kom dæ ned på lainnjorda -.
Det ble ei lang og godslig pratenatt nede ved kjøkkenbordet i fjerde, etter at to kompisene hadde klart og fått rullet seg flere sigaretter fra karens egen produksjon.
For krabaten oppe på tørkeloftet var ingen ringere enn husverten Jullen sjøl - han hadde hele sin egen avling med tobakksblar hengende til tørk – og selvsagt til full rådighet, høyt der oppe i det himmelske svært så høye loftsrommet.
-Æ bestæmme sjøl når på natta æ ønske og driv med tobakksproduksjon eller haill mæ neppå sængbænken -.
Det ble ei lang natt med mye latter for de to oppegående "Gutta i Røyken".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar