Rønningslettas store, men kortvokste sønn, var Helge – han var året yngre enn Terje, tynn og svært spinkel, begge foreldrene var nordfra og så hadde han en bror med navnet Tore.
I det sang-og musikkglade hjemmet oppe i Stjørdalsveien 13, hadde de ett stort, svart piano og en diger haug med pianonoter over gamle og populære melodier.
Terje hadde vært pianoelev i ganske lang tid og hjemme hos Helge tok de seg tid til å lytte når han spilte for dem.
De to svært så gode kameratene hadde fine sangstemmer og bestemte seg for å bli med som sangere i guttekoret hans Bonsaksen borte i Lamokjerka. Dirigenten fattet straks interesse for de to – en sopran og en med altstemme. Allerede kort tid etter at de ble med ble de tatt ut som solister – og øvde inn sanger med dirigent Ivar ved orgelet. Oppgavene ble stadig større for dem begge og de gikk helhjertet inn for guttekorsangen.
Helges foreldre hadde fått satt seg opp ei lita hytte ved Hestsjøen i Malvik og hit ble også Terje invitert flere ganger. På vinterstid laget de en skikkelig stor hoppbakke, noe som gjorde at Helge etter hvert ble en meget habil hopper, sammen med kompisen Bjørn på nabohytta.
Skigåing ble Helges store lidenskap, ved siden av alle solistoppgavene og guttekorsangen borte i Lamokjerka.
Den idèrike dirigenten Ivar Johannes fikk guttekoret til å bli kjent som ett velklingende kor på over femti sangere og han begynte tidlig med å komponere sangen og musikken til syngespillet "Fra Posepiltenes dager". Ideen hadde han hentet fra forfatteren Kristian Kristiansens bøker om fattigguttene på Waisenhuset – fattighuset - i byen. Bøkenes hovedperson var Adrian Posepilt og samme rollen ble også innøvd i syngespillet til Guttekoret – med Terje i denne rollen, men med Georg som rollenavn. Han forelsket seg i Dora – sunget og spilt av Helge.
Med de to hovedrolleinnehaverne Helge og Terje, ble dette storslagne syngespillet fremført i både byens Folkets Hus og i selveste Studenter-samfundet for adskillig mange tilhørere og med hver eneste en av alle korguttene i hver sine roller som posepilter og andre av datidens innbyggere i den gamle Trondhjems by.
Helges rikmannsdatter Dora og Terjes posepilt Georg fikk hverandre helt til slutt i dette populære syngespillet.
Etter vanlig skolegang fikk Helge jobb som en populær ansatt ung herremann ved byens største fargehandel, mens Terje fortsatte med musikken, men de holdt den fine kontakten i hele ungdomstiden.
De var kommet ett godt stykke mot tjueårene - det nærmet seg påske og de planla andre ferieturer enn til hytta oppe i Malvika. Det ble til at Helge ble med en kompis oppover til høyfjellet i Trollheimen, mens Terje skulle ha noen dager inne på de lavere åsene ved Brekken utenfor Røros.
På hjemturen var ikke Terje og påskekameratene kommet lenger enn ett stykke på Kvikneveien, da de via en radio inne på en bensinstasjon, fikk kjennskap til at Helge hadde falt utafor ett høyt stup og omkommet der oppe i Trollheimsfjella.
Begravelsen og det etterfølgende minnesamværet, ble ett eneste langt mareritt for vennen Terje.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar