Julematen kunne bli så som så – alt etter som hvor lenge rasjoneringskortene varte, tålmodigheita holdt stand og husmora både hadde evner og humøret sånn noenlunde på topp og det selv om remediene var mangelvare og kvaliteten på det som fantes var dårlig.
Men julevasken hendte det de aller mest hjemmeværende husmødrene begynte med allerede dagen etter 2dre Pinsedag.
-Nokka må vi finn på – mente de helt barnløse, som økonomisk klarte seg bra med en kaill som kunne være ansatt som såpekoker nede på Palmin.
Storrengjøringen besto av både takvask – likedan pussing av alle vinduer, panelvegger og rydding inne i både kjellerbua og oppe på storloftet. I mangel på både kjøleskap og fryseboks var vedbua nede i kjelleren eneste plassen det var litt kjøligere for å kunne oppbevare poteter, litt saltkjøtt og syltetøy.
Derfor var det ikke helt enkelt å skulle ta vare på det lille som folk klarte å hamstre til seg under krigen, for samtidig så var ikke pengepungen så alt for fylt av disse kronene.
Når husmora begynte å finne frem og slamre med de blomstrete kakeboksene fra kottet, forsto resten av familien at kakebakinga av de sju første tradisjonsrike kakesortene var på gang, for dette var som regel det første tegnet på at jula nærmet seg.
Pepperkjeks og Peppermakroner var de aller første sortene som fikk plass nede i boksene. Disse ble også tatt best mulig vare på, og for å bli spart for naskeri fra noen barnehender, fikk boksene plass inne i det eneste skapet på stua som var utstyrt med lås. Alt arbeidet med julebrød og julekaker med rosiner og sukat ble igangsatt enda litt nærmere jul, det samme gjaldt Kromkakene og Fattigmennene – "Kollegaer" som far Gunnerius kalte dem.
Sandkaker, Smultringer, Goro, Berlinerkranser og Serinakaker hørte også med. I gamle dagers mangel på kjøleskap, ble hermetisering mye brukt. Om råmaterialene fantes i fredstid, så gjaldt dette både hjemmelagede kjøttkaker, forskjellige grønnsaker, frukt og syltetøy.
Hvis mulighetene fantes for å få tak i ett helt eller helst bare ett halvt grisehode, ble dette kokt og innmaten brukt til å lage ei "Pressasylte" – gjerne skikkelig dandert med Nellikspiker.
Til drikke ble det laget alkoholfri Tomte-Brygg, mens enkelte av de mest frimodige av karfolkene svidde av en skvett om det fantes litt sukker og noe gjær til rådighet – og om fruen i huset tillot slike utskeielser.
En kjøttbit hørte naturlig med ved julaftens middagsbord – det kunne være Ribbe eller Svinesteik. Noen foretrakk Lutefisk og andre Risengrøt eller Rømmegrøt tidligere på ettermiddagen og en kjøttrett på kveldstid – før eller etter gaveutdelingen.
Foruten de mange og travle juleforberedelsene hjemme i Lavein, hendte det ett og annet året at Lade Fabrikkers såpekokere ble invitert av bedriften til ett enklest mulig julebord – oftest oppe i den store spisesalen på toppetasjen av fabrikken. Der ble de budd på både vaffelkaker med blåbærsyltetøy og julebrød med brunost, inkludert kaffe og Vørterøl. Ved festens avslutning, takket selveste Direktøren arbeiderne for vel utført arbeid i året som var gått, ønsket alle en God Jul og overrakte hver ansatt en skikkelig fin pappeske inneholdende forskjellig såper, noen godtluktende små parfymeflasker og flere pakker med vaskepulver.
Like før den første frihetsjula etter krigen, slo såpefabrikken på stortromma og innviterte hele arbeidsstokken på over 150 menn og kvinner, til Trøndelag Teaters juleforestilling og til en etterfølgende seanse nede i Teatersalongene – der det ble servering av en skikkelig kjøttmiddag og med nok Pils og noen drammer til de mest drikkfeldige. Slik servering hadde aldri skjedd tidligere i bedriften, i de fem lange årene som det hadde vært krig der inne på Lilleby og Lademoen. Det alt for fåtallige Mannskoret, som noen av arbeiderne hadde fått i stand, underholdt med sang, inntil en av de kvinnelige arbeiderne ropte til dirigenten:
-Ska dokker søng eller ska dokker fæst, guta?-
Det var ikke alle som klarte å beherske seg i bruken av de sterke drikkevarene. og ut på natta hadde Svart-Marjas utsendte politifolk plukket opp en alt for bedugget Såpekoker – liggende i sovende tilstand ute på trappa til Misjonshotellets inngangsdør og med lommene fulle av knakkpølser med sennep. Men bare ett par arbeidsdager etterpå, var alt gått i glemmeboken.
Guttekoret borte i Lamokjerka øvde intenst på programmet til den store Julekonserten i kirken siste søndagen i Advent. De langt bortimot ett hundrede korguttene, med både begynnerkor, hovedkor og mannsstemmer, var i løpet av hele høstsemesteret blitt godt trimmet av dirigenten Ivar Johannes Bonsaksen. De hadde innøvd sanger på forskjellige språk og med Cantate Domino – Lovsynger Herren – som "kjenningsmelodi".
Korguttene Terje, Helge og Per Olav var valgt ut som solister og den fullsatte Lademoen Kirke ble ett lydhørt publikum, når Guttekoret - blant mange flere komposisjoner, sang både Glade Jul, Kimer i Klokker og En rose Er Utsprungen, før de avsluttet kirkekonserten med den storslagne Julemotetten av Eivind Alnæs, med dirigentens kone Margrethe Bonsaksen som solist og Ivars egen bror, Einar ved orgelet.
Men uten mat og drikke duger helten ikke:
Selv om Pressasylta fikk for lite nellikspiker innafor svolen og burde hatt mer gelatin, var moder Helga ganske fornøyd med både Fattigmannsbaksten og kromkakene. Men da hun oppdaget at det hadde vært innbrudd i finskapet inne i stua ble hun åpenlyst vred: Halvparten av innholdet i både Pepperkjeks-og Peppermakronboksene var forsvunnet.
-Bra at guten like baksten -. Fader Gunerius var en besindig herremann og ga Terje oppdraget med å handle inn ei femkroners julegran fra sleden til Jonsvannsbonden som han hadde plassert like bortenfor inngangen til Melkeforsyningen på Buran.
Juletrefoten som besto av tre hjemmelagde, rødmalte julenissa i tre, ble satt på busken sent om kvelden på Lille-Juleaften.
På selve dagen tok far Gunerius på seg penjakka og finbuksa, søster Anne Britt fant frem matroskjolen og korgutt Terje fikk hjelp til både den hvite guttekorskjorta og den svarte sløyfa, før de ved tretiden kom seg i vei for å rekke barnegudstjenesten klokken fire.
Tradisjonen tro måtte mor Helga holde seg hjemme der oppe i fjerde etasjen i Lavein tolv mens Barnegudstjenesten fant sted.
Da kirkeklokkene i Lamokirka ringte jula inn klokken fem, ruslet de tre kirkegjengerne stille og fredelig hjem til sin egen varme og gode leilighet.
Som ved hver Juleaften luktet det sterkt av surkål i hver eneste etasje i den fire etasjes høye leiegården.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar