Elias ble ganske neddopa og var lite tilstedeværende de første dagene, etter at han var blitt lagt på ett overvåket enerom og roet ned både dag og natt av påpasselige pleiersker medbringende piller i flere farger.
Fra den skumle uteverdenen fikk han etter noen dager, en forsiktig meddelelse under ett uventet besøk av husvertinna Gunda. Hun kunne berette at det hadde vært en veldressa fremmedkar på ytterdøra, som var nysgjerrig på om Elias hadde forlatt redet oppe på kvisten for godt.
Gunda hadde ikke følt noe behov for å bekjentgjøre hvordan tilstanden egentlig var og avviste den eldre mannen med at hun ikke sto til rette for hva hennes leieboere fordrev fritiden med – vel og merke om de bare gjorde opp for seg den første i hver måned.
Gunda holdt hva hun hadde lovet Tora og sendte henne en brevlapp om det som hadde skjedd etter den siste visitten. Av svaret forsto Gunda at hun mente å ha hatt nok av skuffelser med Elias - og at hun hadde håpet at han hadde fått mer ro i sjela og litt mere orden på sitt nye liv nede i hovedstaden.
Toras formening ble at den fremmede karen som Gunda refererte til, kunne være en bekymret fader Fritz og skrev at hun hadde ondt av dem begge.
Med stor hjelp av en glad flokk beskjedne sykepleiersker, klarte de hvitkledde legene å få Elias på beina og til en slik form, at han allerede etter ett par alvorsstemte tøffelspaserende uker ute på den lange sykehuskorridoren, innstendigst ba om å få bli utsendt fra anstalten og nå ikke ved ett firehjuls kjøretøy, men ved hjelp av sine egne litt nedslitte og forkomne Apostlenes Hester.
Da hver eneste en av søknadene fikk ett avslag fra øverste legehold, tok han saken i sin egen hånd – fikk på seg både skoene, skjorta og ytterjakka, før han la ut på den lange spaserturen nedover den svært så lange grusveien mot bysenteret.
Ankomsten til husværet utpå kvelden kom ikke til husvertinnas kjennskap før ved soloppgang morran etter, men ble iaktatt uten nevneverdig overraskelse først flere timer etterpå. For på nedturen fra anstalten hadde han selv sørget for innkjøpet av det aller nødvendigste matvarene, slik at han derfor krøp rett til sengs oppe på loftskammerset. Ifølge egne formeninger sov han seg både frisk og frodig i løpet ett par døgn, før han pånytt kom seg i siget med både musikkoppgavene og undervisningstimene.
På husvertinnas litt for inntrengende pågåenhet om muligheten for kontakt med fader Fritz, lot han henne med litt anspent tilstedeværelse forstå, at akkurat det var det bare han og faren som hadde noe som helst med.
Det var under middagsmusikken, at Elias la merke til faren på fast plass ved vindusbordet. Fritz nøt sitt måltid og en vanlig pjolter, før han etterpå ubemerket og uten ett ord eller hilsen forlot spisestedet.
Forts.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar