Borte på jordet, under de høye, skyggefulle trærne, lå skotthyllplassen, denne amatøridrettens hyggeplass for de godt voksne mannfolkene - med deres runde støpejernsplater og tre stykker trepyramider – kalt for Munkene.
Kanskje også en halv pils på luringa -
som kunne være bortgjemt allerede etter arbeidsdagens slutt - ved etttiden på lørdagene.
For det var på lørdag ettermiddag og på søndager før middagen det hele foregikk.
Og stedet var gjerne de vennskapelige utbruddenes og bannskapens arena.
Her møttes sliterne ut i arbeidslivet
til fredelige sysler uten både kjerringer og unger.
Men litt karravolige var gubbene om det møtte noen tilskuere til en eller annen dysten - gjerne formet som et enkelt lite mesterskap, om en liten og billig pokal. Såfremt det bare fantes noen mynter til innkjøp av noe sånt....
Da Elias ble stor nok, syntes han det var en reise ut i mannfolkverdenen, når han sammen med skotthyllspillernes unger fikk anledning til å bivåne et søndagsmesterskap.
Da ble han fort kjent med både hva faen og helvedes jævelskap betydde.
Uinnpakket.
Oppe på Rønningsletta - den med de små og velstelte trehusenene lå bilbutikken -
soliditeten i nabolaget og hvor sjefen - han Ansjøn -
også drev sin private sølvrevgård - med utstillinger som samlet mange tilskuere – særlig nysgjerrige unger.
Storfabrikken - Ståltaugen - med ståltrådtrekkeriet, hadde så mange arbeidere
at det var rene syttendemaitoget som kom forbi leiegårdene litt lenger nede i gata etter
arbeidsdagens slutt.
Helt inn til denne fabrikken gikk også den kloakkfylte leirbekken. hvor det skjedde ulykker - unger som druknet.
Og i dette lille dalføret lå også skibakkene,
små bakker som både unger og de gamle tumlet seg i.
De bratteste av dem var Låvdøra og Stupbakken - redselsfulle bakker med sine femten meter i bratt leie for de minste av ungene.
Nifst syntes Elias
Kort vei herfra lå den meget beryktede Russerleiren, med sine vakttårn, lyskastere og høye piggtrådgjerder.
Der losjerte det flere hundrede utsultede krigsfanger.
Til alles redsel var det midt inne i leiren oppsatt en galge for avrettelse av fanger som tyskerne ville bli kvitt.
Å måtte oppleve slike syn, ble flere ganger til forferdelse for skoleungene på deres vei bortover til Strindheimskolen.
Forts.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar