Men han skal visst være sånn noenlunde gla i unger.
Nå får han ordne opp med seg selv.
Men ærlig talt, gjorde vi arbeidskompisene noe for denne musikkrabaten i det hele tatt.
Vi spiste kylling, og drakk likør i ny og ned.
Han betalte jo.
Og hvor vi sleit med all denne pianobæringen.
Han hadde jo en sabla dårlig betalt jobb
med alle fristelsene.
Men det er selvsagt ikke derfor han har havnet oppe i dette "skammens hus" - på Lukket avdeling – og med nyetablert kvinnfolk med egen unge.
Han skal visst ha begynt å tro på Gud også.
På toppen av det hele.
Har sikkert med det at han spælle på kirkeorgel.
Ja, friogbevaremegvel.
Og så orgel da gitt.
Det hemmelig rommet:
Kjære Gud, av og til har jeg hatt det sånn noenlunde.
Trengte deg.
Hva mener du med all denne elendigheten?
Tror ikke på deg - ikke i det hele tatt...
Men hvorfor skal jeg alltid straffes, for disse syndene-
som jeg både dag og natt ber om tilgivelse for.
Fargen på Det Hemmelige Rommet er grønt -
helt likt denne heslige grågrønne fargen som på mitt barndoms soverom.
Forts.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar