Selv om det ikke trengtes noen form for referanser, godtok soknepresten en fast ansettelse av den nye Belgtrederen, da organist Mikael under en kort samtale ute i prestesakrestiet allerede før søndagens Høymesse, gjorde det kjent at fader Thomas, som skamfull femtenåring hadde traktert kirkeorgelets lange belgeskaft oppe på galleriet ved Lademoens Bedehus, over en strabasiøs periode på to lange år.
Arbeidsforholdet skulle ha fått en brå slutt, da den femtenårige galleristen - av litt ærekjært kaliber, fant ut at stillingen var nedverdigende.
Orgelspilleren fikk bruk for bedehusets gamle, svarte Brødrene Hals piano i lange perioder etterpå – luftløs som han ble etter femtenåringens oppsigelse
Mikael anmodet faren om å være pliktoppfyllende med lufttilførselen allerede ved første gudstjeneste – særlig under det krevende Postludiet av selveste Johan Sebastian Bach. Denne komposisjon ville kreve noe ustyrtelig med frisk luft,
Thomas kom til at han som pianospillende pensjonist behersket luftoppdraget tilfredsstillende, til tross for at han selv hadde egne pusteproblemer ved sin belgtrederplass - tett inntil en skokk, litt fyldige og svært engasjert salme- syngende kordamer, iført svarte skjørt og alt for trange, hvite bluser - etter hans litt for frimodige formening.
Den lange og tynne Sognepresten manglet ikke på ord, men til tross for irriterende akkompagnement med intens slafsing og rasling av flerfoldige kamferdropsposer fra den eldre, kvinnelige fansen nede på de glisne benkeradene, maktet han ikke å avslutte oppholdet på prekestolen før den utspekulerte Mikael tillot seg ett storslagent hosteanfall oppe fra orgelkrakken.
Luftproduserende Thomas kom seg omsider i siget igjen etter en langvarig prekendupp, godt skjult i orgelkroken rett under ett vakkert glasmaleri.
Denne søndagens tilbakevendelse til virkeligheten etter den halvtimes lange prediken, ble Thomas sin avslutning på enda en av Vårherres tilmålte drømmefantasier, som ga den aldrende belgtreder mange muligheter for å kunne meditere over både liv og levned, helt fra guttedagenes galleriengasjement, som orgelassisterende luftformidler og frem til samme stilling sytti år senere.
Fra kirkens alterparti lød det omsider: - Gudstjenesten er slutt –.
Hvoretter menigheten i fellesskap og med høy røst kunngjorde:
- Gud være lovet -.
Slutt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar