TIL DE SNØHVITE TINDER

 PÅSKENS BRUNSTIGE DAGER

 

Det lakker og lir

vi kjører med bil -

mil etter mil.

Fra hjemlige strøk -

med blomster og løk,

og grønnkledde åser

der vårvinder blåser.

For nå skal vi bli

både brune og bli:

Kanskje kjøre på ski -

fra iskalde hus,

der sus og litt brus

holder varmen litt nær -

blant iskalde tær

og forfrosne knær.

Vi rett ut om stova litt brunfarge fikk,

selv om vi ofte på trynet gikk.

Litt brun, men rar

når nabo`n oss frem fra snøfonna drar -

før vi kommer oss hjem

til glede og hygge -

blant spirende blomster og påskefri skygge.

Der snøskuffa nederst i kjeller`n er satt,

med håp om at ikke ett spatak blir tatt.

Og gressklipper`n smilende takker for sist

og minner om ugress – ja visst, ja visst –

Ja, akkurat slik som det var i fjor:

Det er Gudskjelov her –

og ikke på hytta vi bor.

 

TERJE BREDE WANGBERG 

 

 

​​