ELIAS Kap.10

TERJE BREDE WANGBERG

Det var bare noen dager etter innleggelsen oppe på klinikken at Tora fikk en dødfødt unge – noe som til pleierskenes godt skjulte overraskelse, ikke skapte større sorgen for den ellers så deprimerte ungjenta.

Heller ikke Elias trengte lange stunden, for å komme seg over beskjeden han fikk, da han kom oppom klinikken for å få med seg Tora hjem etter dette oppholdet.

Resultatet ble da også at Tora valgte å holde seg alene oppe i gammel-leiligheten en stund fremover. Derfor ble det til at Elias alene måtte ta båtturen hjem – og det til stor forundring for både Ragna og Irgens.

Elias ble boende som en kårkall på prestegården. Ved hjelp av drengen fikk han rigget seg til borte på stabburet, både med en soveplass oppe på hemsen og ett rotrom nede i første, med fiskesaker av mange slag, ei jaktrifle, sportsklær og all verdens ubrukelige saker, som han hadde samlet på under hele oppveksten.

På kort tid ble han en eremitt, som levde sine dager og bare hadde kontakt med sjølingan under noen få av måltidene. Resten av matstellet ordnet han selv – og på enkleste måte ute på stabburet.

Det kom ikke som noen overraskelse på Ragna og Irgens, da han seint en kveld kunne fortelle at han neste dag kom til å dra innover til byen, videre at han ikke hadde noen planer om en eventuell retrett til barndomshjemmet, for han hadde planer om å få kry inn hos Tora.

Mottagelsen til byen ble ganske annerledes enn hva han hadde regnet med, for Tora ville ikke ta imot noe overnattingsbesøk. Forholdet dem imellom var blitt slik at hun mente det var best for dem begge, om de hver for seg kunne klare å komme seg videre på livsveien.

Den fornærmede Elias forlot henne tvert og det etter at han først hadde latt henne forstå at han ikke skulle krysse hennes veier flere ganger. Han kom seg nedover til gammelkompisen Hågen ute i Sandgata, der gleden ble stor og festlighetene på gang allerede tidlig på samme ettermiddagen.

I løpet av kvelden, ga de to krabatene seg selv tilnavnet Brødrene Alkohol og da festen omsider var over, trengte de ett par dager til sengs, før de ble noenlunde edrue etter denne første fylleria. Byutskeielsene fortsatte med ett nytt loftsbesøk hos to tidligere venninnebekjentskaper, der de etter ett par slitsomme døgn ble kastet ut – etter at naboene flere ganger hadde vært på døra med trusler om politioppmøte - av Bøggen - som de kalte øvrigheita - på grunn av alt husbråket.

Etter som det var ei årstid med brukandes utevær, ble Hågenkåken borte i Sandgata bare sjeldent besøkt, for den nødvendige lille søvnen foregikk under en eller annen busken mellom hvert slaget.

Men oppe på uthusloftet i Arbeidergata inne på Reina, ble den godt voksne og gjestfrie Olava gla for ett ukelangt besøk, så lenge drikkevarene ble etterfylt og stemningen var sånn noenlunde livat.

Gjestfriheten sank betraktelig, da gubben i underetasjen fikk for seg, at både han og kjerringa hadde pådratt seg ganske store skavanker, på grunn av mangel på søvn.

Videre ble det meddelt Olava, at såfremt hun hadde planer om å forlenge boforholdet oppe på dette loftsrommet, så måtte hun straks kvitte seg med de to festlige fyrene Hågen og Elias.

Hvordan Brødrene Alkohol hadde kommet seg utover til bakgårdsrommet i Sandgata, var det ingen av de to som dagen etter hadde noen som helst formening om. 

 

Forts.
​​