ELIAS Kap.31

TERJE BREDE WANGBERG

Hun kom med nattoget.

Gladlynt, forventningsfull og bærende på en koffert, kom Sunniva stillferdig gående bortover perrongen, der hun borte i kroken av stasjonsbygningen ble omfavnet av en ganske forlegen Elias.

Hun ble frydefullt overrasket, da han så absolutt skulle løfte henne over dørstokken og inn til denne for en gangs skyld svært så ryddige boligen.

Sunniva utleverte sin takknemlighet og glede, med både tårer, latter og omfavnelser overfor Elias, slik at han bare så vidt rakk ett tidsnok oppmøte før en avtalt begravelse ved ett tiden på samme dagen.

Allerede ved denne anledningen fikk de sørgende bygdefolkene anledning til å sende spørrende og nysgjerrige blikk i retning Sunnivas alt for sommerlige påkledning på ett sorgens kirkefremmøte – og det til og med oppe på gudshusets orgelgalleri.

Menighetsjenta Paula brukte ekstra lang tid i de tomme benkeradene etter sørgehøytideligheten, med innsamlingen av de tiloversblitte sangtekstene. Hun hadde lange sideblikk mot orgelnisten og hans medfølgende ungmø oppe på orgellemmen. Prest Idar hadde mer enn nok med sine gjøremål, men Oskar kirketjener og graver klarte å få seg en avstikker opp til galleriet for en hastig besiktigelse av det fremmede individet.

Det var en svært så molefonken Paula, som måtte la seg bli oversett, da de to turtelduene hånd i hånd forlot kirkegården og det til og med uten engang å sende jomfruen ett blikk eller en liten hilsen.

-Gi blaffen. Vi får hold oss langt oinna derre spetaklet. – Elias ville hjem.

Naturlig renhold av ett ungkarsrede, laget trivsel og stadig økende livsglede for det kjærlighetshungrende paret.    

Sunniva fant seg godt til rette i alt det nye som hun måtte igjennom, ikke bare innom hjemmets fire vegger, men også med de alt for nysgjerrige medmenneskene i nabolaget og med alle dem hun var nødt til å gjøre seg kjent med på grunn av jobben til Elias.

Hun var sporty – tok problemene tvert, ble med dirigenten allerede på første øvelsen med koret, der hun gladelig stilte opp som godlynt sanger blant alle de andre svært så overraskede, men sangglade krabatene.

Det ryktes fort at de to var blitt kjent med hverandre oppe på denne nerve-anstalten – hvor også kirkens egen musiserende kordirigent hadde vært innlagt, etter at kona Tora hadde druknet der oppe i Trondhjemsfjorden.

Det lot seg heller ikke skjule over så mange dagene, at de ikke hadde inngått noe ekteskap, noe som flere av menigheten mente ikke passet seg en kirkearbeidende musikant, så lenge han forhåpentligvis fortsatt levde ett syndefullt og usedelig liv.

Kirkens menighetsråds sjefskvinne Paula innkalte medlemmene til ett ekstra-ordinært møte, der også Elias var blitt anmodet om å møte. Hans inntreden til prestekontorets siderom gjorde de 12 rådsmedlemmene svært så tause, da fruentimmeret Paula grep ordet og bekjentgjorde, at såfremt de på forhånd hadde kjent til at kirkemusikanten skulle komme til å ta ett levende hunkjønnsvesen som samboende til sin leide bolig, da hadde han ikke fått ansettelse som kirkens organist.

Elias tente på alle pluggene, reiste seg, slo med hard hånd i langbordet og forkynte med høy og rungende stemme:

-Såfræmt herre Himmelske Rådet dokkers e av samme formeining også ætter at dokker e ferdig med kaffedrekkinga – trække æ mæ tvært fra jobben og sætt umiddelbart i gang med frafløttinga fra husværet. Resultatet bes meldt mæ umiddelbart -.

Orgelmusikanten slo ganske hardt med døra da han forlot møterommet.   

 

Forts. 

 

​​