TERJE BREDE WANGBERG

AKTUELL  ORDBLINDHET

 

På førsteklassens fremste pult

det satt en innsluttet gutt –

han freidig var

men var litt rar

da moder bort til Frøken drar.

Han kunne ikke skrive ord

i kladdeboka som var stor.

Det ingen klarte å forstå

hvor saken helt til grunner lå:

At han av Ordblindheter led

og derfor ikke helt fikk frem,

når ABC`en krevde dem.

Og gutten vokste sine år,

mens Frøkens lærdom ble til sår –

en oppvekst trist, han ble så lei

når andre lo en annen vei.

Han ble alene trist og grein -

til skolen måtte han jo dra,

alt gikk jo bare gærne vei`n.

 Han leste, stridde alle lo

helt til at Frøken òg forsto –

at hjelp han trengte – og det snart

for hjelpelærer`n kom i fart.

Gutten fikk litt fred og ro -

tid han trengte, de forsto.

Mange dager for seg selv -

ord ble bedre – og med hell.

Strevsom tid, med vansker, flid

så til gammelklassen blid -

gjenomgikk ett år med glans,

før han så at alvor fans.

Tok eksamen med bravour –

slik han med litt ord på lur

ble den mann som ingen trur.

Han ble Prest med ord om Krist,

ved sin lærers hjelp til sist.

Med litt vett og mot i brystet,

resultatet ingen rystet.

Vett i panna oss forbarmer -

stål det blir i bein og armer.

 

 

 

 

  

 

 

​​