Nymotens spekulasjoner

ER Kirken ett muntert hus ?

Denne alltid så impulsive, skriblende og svært så fabulerende Lamonitteren fra Lilleby,  forundrer seg selv ganske betraktelig og oppriktig, når han i egen regi presterer å fantasere seg inn på et eventuelt  alvorstemt Menighetsrådsmøte der inne i selveste Lamokjerka – og der det fantasifulle møtets saksliste ene og alene gjelder Sogneprestens gjennomføring av slike nymotens ”Dropp in” seanser av Dåp og Vielser – og det til og med i hans egen Lademoen Kirke og menighet – denne ønskede, populære kjendisprestens siste nymotens påfunn, med offentliggjøring av ekstraberammede meditasjoner og med anledning til overnattinger – noe som visst nok også skal være av nåtidens rent praktiske nymotens  tilbud.

Ganske forunderlig synes denne skribenten også det er, at det ved behandlingen av så alvorlige saker, kanskje forekommer stort humor med både ett og annet overbærende smil og til og med en skikkelig god gammeldags gapskratt – når behandlingen av disse ”Dropp in” sakene blir så spesielle at møtets ansvarlige leder kan ha funnet ut at det kanskje er fornuftigst ikke å notere ned noe som helst i Rådets referatprotokoll – dette offentlige dokumentet som vil være tilgjengelig som historisk lesning for både menighetsrådets, presteskapets og andre nysgjerrige etterfølgere – og det i all evighet.

Men dette med også å klare å få se denne helt spesielle saken fra en humoristisk side, gjelder selvsagt de av Rådets medlemmer som tillater seg å mene at en god latter forlenger livet – og akkurat det - selv om de befinner seg i ett Menighetsråd – et Råd som egentlig av selveste Vårherre er satt til å formidle Lamokirkas  aller viktigste oppgave: Å få folk til å komme til Gudshuset – til ett kirkebygg som de fleste av de vanlige menighets-medlemmene inne på Lademoen har lært  å kjenne som ett trygt sted, med fredelige sysler og tilbud om både tradisjonsrike Dåp og Vielser - etter kirkens både opprinnelige og tradisjonsrike  opplegg.

Kirkelige tradisjonelle ritualer – med sin eldgamle Liturgi ved både Nadverd, Dåp og Vielser – har jo helt siden dette vakre kirkebygget omsider ble innviet der inne på Eli vakkert beplantede Plass - vært brukt ved både sorg og glade stunder. For alltid har lamonitteran der inne i Østbyens gater og streder, søkt kirken når de selv har hatt bruk for den – og det til Geistlige  forkynnelser med vanlige tradisjonelle kirkens tilbud – og ikke slike showpregede, amerikanske påfunn – for å tro at dette vil tekkes  alt folket – og det spesielt når det gjelder også kirkens Barnedåp og Brudevielser.

De tider da også de tidligere sogneprestene Sæbøe, Mehus og Eid holdt litt velmenende ”kustus” og normal kirkens lærdom over det som skjedde innom Gudshusets solide steinvegger, var barnedåpene en liturgisk del av søndagens Høymesse. For da møtte stolte foreldre og faddere med de små   barna, velpyntet og omtenksomt utstyrt med en liten narresmokk, for ikke å sjenere presten alt for mye, under hans eventuelle litt for langvarige prediken.

Og da sto det alltid i Adresseavisens Prekenliste på den nest siste avis siden: DÅP i Lademoen Kirke ved søndagens Høymesse klokken elleve.

For da møttes slekt og venner i god tid før en trygg og vanlig kirkelig handling til dette klokkeslettet.

Vielsesseremoniene – fant også sted til avtalt tid og da helst på lørdager, etter at kirkens organist, hadde rukket å øve en smule på både Mendelsohns Bryllupsmarsj og ett par vers av den første salmen – før den like pertentlige kirkens dørvakt kunne åpne kirkens porter, slik at de høytidsstemte og svært nysgjerrige tilskuerne kunne få satt seg ned i de svært så onde trebenkene – for derfra å kunne få besiktige hvordan bruden og hennes vanligvis helt hvite og side kjole kunne se ut. Brudgommen holdt seg spent ventende oppe ved alteret – såfremt hans kommende svigerfar skulle ledsage sin vakkert pyntede datter oppover kirkegulvet - og frem til brudgommen ved det blomsterprydede alterpartiet.

Kirkens egen Organist var ansvarlig for at Vielsen fikk sin presise åpning, ved at han alltid til rett tid - og for fulltonende kirkeorgel - satte i gang med en eller annen velkjente bryllupsmarsjen, noe som klarte å få oppriktige tårer frem hos enkelte følsomme jomfruer nede i kirkerommet – og det slik at ikke ett sete var tørt - som brudgommen ordla seg - da han under middagen måtte takke de betalende svigerfedrene for både maten og bruden.

I de tider var det forventning blant folket i benkeradene ved både Dåp og Vigsel. For da møtte folk også til mange andre av de kirkelige handlingene - slik som både Gamlemor og Gamlefar hadde gjort før dem - til alle tider.

Presteskapets og Menighetsrådets åpenbaringer av slike nymotens ”Dropp inn” seanser inne i Lademoens gamle og vakre Katedral er altså blitt en realitet.

Neste steg i denne kirkelige moderniseringsprosessen, kan selvsagt bli innføringen av ett Kølappssystem ved Lademoen Kirkes hovedinngang. Hvem vet.

Vi gammeldagse kirkegjengere, håper i det lengste på at ”Kirken den står om enn tårnene faller”. Vi sparker ikke fotball i et badebasseng.

Slutt.