(Terje`s
ettersøkninger - mens han enda bodde i selveste Italia - om å få kjøpt god ITALIENSK
SALAT. (Like god som den sorten Skjelvan
solgte i guttedagene inne på Lilleby).
EPILOGEN OM
DEN «ITALIENSKE SALAT» FRA GUTTEDAGENES LILLEBY:
Etter flere
års musiserende arbeidsår nede i Italias Roma – og samme antall års lite vellykkede leting etter Lillebys Jomfru
Skjelvans vidunderlige Italienske Salat over både det sørlige Norge og hele
resten av Europa, SKULLE FERDEN OPPOVER TIL HJEMLANDET SKJE. Men da denne
bebudede kjøreturen til hjemlandet skulle finne sted på dagtid, fikk verken
bilføreren eller hans adskillig yngre, vedsittende hustru Eva på noe sted
underveis, se noen lysende stjerne ett eller annet sted over kjøretøyet – som
de begge hadde regnet med ville være i nærheten for å hjelpe noen, hele tiden
trofaste, medflygende hvite Engler med kartlesningen.
Det første
som åpenbarte seg for dem av høybåren glede, skjedde først ved hjemkjøringen og
inntreden til byen HALDEN, der oppe i det vennligsinnede hjemlandet Norvegia - der
en hvitkledd, høyreist kvinneskikkelse - smilende åpenbarte seg inne i ett
himmelsk så vakkert butikklokale, ved ett rundt og velstelt lite bord - med
hvit duk og tente lys i en stor trearmet lysestake i messing.
Over sitt
vakre lyse hår bar kvinnen ett hvitt hodeplagg, påbrodert sirlige, gotiske
bokstaver i gull med: ”Bergstrøm Kjøtt og Delikatesse”. På kvinnens høyre sides
yndige brystparti, hadde en eller annen festet ett lite metallskilt med navnet
Maria.
Fra en
smånett, avlang glasskål serverte delikate Maria en vakkert pyntet ITALIENSK
SALAT i stilige, høystettede glass, samtidig som hun også sørget for at de få
menneskene på den andre siden av det festlige bordet, ikke kunne unngå å få med
seg teksten på den lille plakaten: I t a l i e n s k S a l a t – lages og leveres av
Bergstrøms Delikatesse, her i Halden By, Norge.
Med en noe
tilvendt skeptisk mine – på grunn av ett par mannsaldres deprimerende leting
over det ganske Europa – med stadige smaksprøver – og alltid på leting etter
sin Barndoms Ladeveiens Skavlandske Italienske Salat, tok det tidligere mer og
mindre hjemvendte og svært vantroende ekteparet imot hvert sitt høystettede
glass fylt til randen av ” Bergstrøms ITALIENSKE SALAT.”
Begge måtte
i ettertid innrømme overfor sin indre krets, at de følte seg noe beskjemmet
over all villstyrlig og hemningsløs utfoldelse som fant sted allerede ved den
første smaksprøve nede i det vakre Italienske glasset.
Alt var
fullbrakt.
Om det var
en Prinsesses englehjelp, eller kanskje Erkeengelen Gabriel ”himself” som til
slutt hadde bistått med å ha skapt en ende på Kirkemusikantens om lag
sekstiårige iherdige forsøk på å få realisert drømmen om maken til den Italienske
Salaten fra guttedagene der inne på Lilleby - har musikeren og hans viv, i
ettertid aldri funnet det nødvendig å få noe kjennskap til.
Men i ett
behendig plassert parantes, tar orgelpensjonisten seg lov til å berette, at den
alltid så delikate fru Skjelvans ektemann Fritz - ved sin plutselige
ekteskapelige skilsmisse-avskjed med sin hustru – visstnok hadde hatt
muligheter til ulovlig å ha tatt med seg fruens selvkomponerte Italienske
Salatoppskrift, før han kom seg på sørgående tog - og drog nedover til ett
nyervervet, delikat og forretningsdrivende fruentimmer der nede i Halden by. Nærmere
antydninger skulle være unødvendig – i ett hvert fall i denne parantesen.
Æres den
som æres bør.
Flere beger
fra Bergstrøms Delikatesse med velsmakende Italiensk Salat – og med gyldighet
fram til den 29.oktober – ble med varsom ærbødighet ført ut til den ventende
”karjolen”, Alfa Romeo. Da en aldrende Orgelspiller kjørende nede fra Roma by med
sin hustru, tok ett raskt tilbakeblikk fra Varehustes utgangsparti mot
Bergstrøms Delikatessebord, var det i hans gamle øyne ikke den hvitkledde Maria
som fremdeles sto ved salatdisken.
For den forlengst
avdøde lille, vevre jomfruelige fru Skjelvan fra LIlleby – med Lademoen
Kirkegård som offentlig bopel - viftet forsiktig med hånden til hilsen,
samtidig som hun fredelig ble borte i en lys, blålig luft – like gjennomsiktig
som skylaget alltid var over Trondheim by - til alle tider i de riktig gamle
dager.
Letingen
etter guttedagenes fru Skjelvans vidunderlige Italienske Salat der inne fra
Ladeveien Tolv`s søndagslige frokostbord, hadde nå tatt slutt – etter at den i
en mannsalder - av en norsklevende kirkemusikant - hadde vært ettersøkt over
hele det vidstrakte Europa. I særdeleshet i den Italienske Salatens hjemland -
vakre Italia.
Slutt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar