Småfolk i Drømmeland

Småfolk i Drømmeland
Æ har skrevve ei ny bok! Klikk på bildet å læs mer om den

lørdag 22. september 2018


(Terje`s ettersøkninger - mens han enda bodde i selveste Italia - om å få kjøpt god ITALIENSK SALAT.  (Like god som den sorten Skjelvan solgte i guttedagene inne på Lilleby).
EPILOGEN OM DEN «ITALIENSKE SALAT» FRA GUTTEDAGENES LILLEBY:
Etter flere års musiserende arbeidsår nede i Italias Roma – og samme antall års  lite vellykkede leting etter Lillebys Jomfru Skjelvans vidunderlige Italienske Salat over både det sørlige Norge og hele resten av Europa, SKULLE FERDEN OPPOVER TIL HJEMLANDET SKJE. Men da denne bebudede kjøreturen til hjemlandet skulle finne sted på dagtid, fikk verken bilføreren eller hans adskillig yngre, vedsittende hustru Eva på noe sted underveis, se noen lysende stjerne ett eller annet sted over kjøretøyet – som de begge hadde regnet med ville være i nærheten for å hjelpe noen, hele tiden trofaste, medflygende hvite Engler med kartlesningen.
Det første som åpenbarte seg for dem av høybåren glede, skjedde først ved hjemkjøringen og inntreden til byen HALDEN, der oppe i det vennligsinnede hjemlandet Norvegia - der en hvitkledd, høyreist kvinneskikkelse - smilende åpenbarte seg inne i ett himmelsk så vakkert butikklokale, ved ett rundt og velstelt lite bord - med hvit duk og tente lys i en stor trearmet lysestake i messing.
Over sitt vakre lyse hår bar kvinnen ett hvitt hodeplagg, påbrodert sirlige, gotiske bokstaver i gull med: ”Bergstrøm Kjøtt og Delikatesse”. På kvinnens høyre sides yndige brystparti, hadde en eller annen festet ett lite metallskilt med navnet Maria.
Fra en smånett, avlang glasskål serverte delikate Maria en vakkert pyntet ITALIENSK SALAT i stilige, høystettede glass, samtidig som hun også sørget for at de få menneskene på den andre siden av det festlige bordet, ikke kunne unngå å få med seg teksten på den lille plakaten:  I t a l i e n s k  S a l a t – lages og leveres av Bergstrøms Delikatesse, her i Halden By, Norge.
Med en noe tilvendt skeptisk mine – på grunn av ett par mannsaldres deprimerende leting over det ganske Europa – med stadige smaksprøver – og alltid på leting etter sin Barndoms Ladeveiens Skavlandske  Italienske Salat, tok det tidligere mer og mindre hjemvendte og svært vantroende ekteparet imot hvert sitt høystettede glass fylt til randen av ” Bergstrøms ITALIENSKE  SALAT.”
Begge måtte i ettertid innrømme overfor sin indre krets, at de følte seg noe beskjemmet over all villstyrlig og hemningsløs utfoldelse som fant sted allerede ved den første smaksprøve nede i det vakre Italienske glasset.
Alt var fullbrakt.
Om det var en Prinsesses englehjelp, eller kanskje Erkeengelen Gabriel ”himself” som til slutt hadde bistått med å ha skapt en ende på Kirkemusikantens om lag sekstiårige iherdige forsøk på å få realisert drømmen om maken til den Italienske Salaten fra guttedagene der inne på Lilleby - har musikeren og hans viv, i ettertid aldri funnet det nødvendig å få noe kjennskap til.
Men i ett behendig plassert parantes, tar orgelpensjonisten seg lov til å berette, at den alltid så delikate fru Skjelvans ektemann Fritz - ved sin plutselige ekteskapelige skilsmisse-avskjed med sin hustru – visstnok hadde hatt muligheter til ulovlig å ha tatt med seg fruens selvkomponerte Italienske Salatoppskrift, før han kom seg på sørgående tog - og drog nedover til ett nyervervet, delikat og forretningsdrivende fruentimmer der nede i Halden by. Nærmere antydninger skulle være unødvendig – i ett hvert fall i denne parantesen.
Æres den som æres bør.
Flere beger fra Bergstrøms Delikatesse med velsmakende Italiensk Salat – og med gyldighet fram til den 29.oktober – ble med varsom ærbødighet ført ut til den ventende ”karjolen”, Alfa Romeo. Da en aldrende Orgelspiller kjørende nede fra Roma by med sin hustru, tok ett raskt tilbakeblikk fra Varehustes utgangsparti mot Bergstrøms Delikatessebord, var det i hans gamle øyne ikke den hvitkledde Maria som fremdeles sto ved salatdisken.
For den forlengst avdøde lille, vevre jomfruelige fru Skjelvan fra LIlleby – med Lademoen Kirkegård som offentlig bopel - viftet forsiktig med hånden til hilsen, samtidig som hun fredelig ble borte i en lys, blålig luft – like gjennomsiktig som skylaget alltid var over Trondheim by - til alle tider i de riktig gamle dager.
Letingen etter guttedagenes fru Skjelvans vidunderlige Italienske Salat der inne fra Ladeveien Tolv`s søndagslige frokostbord, hadde nå tatt slutt – etter at den i en mannsalder - av en norsklevende kirkemusikant - hadde vært ettersøkt over hele det vidstrakte Europa. I særdeleshet i den Italienske Salatens hjemland - vakre Italia.
Slutt.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar