(Fra EVENTYRBOKA mi »Småfolk i Drømmeland»)

7. JULENISSENS JULEBESØK PÅ JULAFTEN

Både Isak og hans lillesøster Marie var svært glade for at det omsider var blitt Julaften.

De hadde alt for lenge hjulpet Mor med å bake en diger boks med Pepperkakemenn og hørt Far fortelle om hvor mye rart det var som skulle skje i jula.

Derfor var denne Julaftens tidlige morgenstund, veldig spennende for Isak og Marie.

Etter frokosten, hjalp de Far med å pynte juletreet, fikk på seg finklærne før de ble med Mor og Far i barnegudstjenesten borte i kirken.

Da de kom hjem var tante Olivia kommet for å feire Julaften sammen med dem.

 De spiste julemiddagen og begynte å gle seg til tiden da alle pakkene under treet skulle bli åpnet.

Både Isak og Marie hadde tidligere på kvelden klemt på alle de spennende pakkene, for de var veldig nysgjerrige på hva som var innom de fine julepapirene med de flotte kortene hengende utenpå.

Hverken Isak eller Marie merket at tante Olivia hadde forlatt plassen sin borte i godstolen og gått ut fra stuen – uten å si ett ord.

De ble litt redde begge to, da stuedøren gikk opp og selveste Julenissen kom inn.

Nissen hadde både langt hær, langt skjegg og en lang, rød frakk på seg.

-Er det noen snille barn her i huset? – sa den skjeggete Julenissen med ekstra mørk stemme.

Lille Marie krøp opp i fanget til Mor, mens Isak var modigere. Han tok Julenissen i handa og sa:

-Velkommen til oss, kjære Nisse -.

Før Nissen begynte å pakke opp gavene, sa Isak:

-Se, Julenissen har jo damesko på seg -.

Alle var glade for de fine gavene som lå under juletreet. Marie fikk flere dokker og Isak mange biler.

Etter at julenissen var dratt sin vei, kom tante Olivia tilbake – det ble latter og glede, for det var hun som hadde vært Julenisse.

Så sang de julesanger, gikk rundt treet og spiste opp nesten alle Mors pepperkakekjeks som hun hadde på luringen nede i kakeboksen bakerst i kjøkkenskapet.

Etterpå hengte de opp hver sin julestrømpe på senggavlen og gikk å la seg.

Det var etter at de andre hadde sovnet at Isak begynte å drømme at han var blitt til en Julenisse:

Julenissen Isak kom kjørende til huset på en flott spark. Han hadde en rød nisselue, langt hvitt hår og ekstra langt skjegg. Og så hadde han på seg en lang, rød nissefrakk som det var ett merke på - der det sto skrevet Dressmann.

Han hadde en stor sekk på ryggen – og nede i den lå det noen små, innpakkede gaver.

Han banket forsiktig på ei dør, som ble åpnet av ei lita jente i en fin kjole. Hun hadde ei lang flette og sa at hennes navn var Tora – og var bare to og ett halvt år.

Da Isak Julenisse kom inn i stua ble alle glade – og de sang:

«Nå kommer Julenissen  

nå kommer Julenissen

vær stille som mus.

Det skal bli pepperkjeks

litt godter i sus og dus

og trallala

ei flaske med brus.»

Så tok Nissen gavene frem fra sekken sin.

Mor i huset ble glad da hun fikk ei skje, far fikk en gaffel og lille Tora fikk ei stor treskje for å spise grøt med - som Julenissen Isak sa med ett skjegget smil.

Etterpå ble Nissen servert ei skål med risengrøt – og grøten spiste han opp med treskjea som han fikk låne av Tora.

Til slutt danset Julenissen med Mor, mens alle sang:

«-Se der danser nissefar –

se for den stil han har-«.

Julenissen Isak hadde glemt hvor det var han hadde satt sparken sin utenfor huset.

Derfor ropte han høyt på hesten som sto i stallen bak huset. Den kom bortover nesten med en gang, men etter at den først hadde fått på seg vinger.

Oppe på den vakre hvite hesten med de flortynne vingene, red Julenissen Isak fredelig gjennom luften bortover til huset der han bodde. Han rakk akkurat å kle av seg nisseklærne og krype under dyna, før han ble vekket av Mor fra den fine drømmen.

Snipp, snapp, snute – så var det eventyret ute.

(Eventyrboka finnes hos bl.a. Bruns på Nordre)