Småfolk i Drømmeland

Småfolk i Drømmeland
Æ har skrevve ei ny bok! Klikk på bildet å læs mer om den

fredag 29. april 2016


​​"PÅ VILLE VEIER" - DEL 12

TERJE BREDE WANGBERG

 

Fabio var klar over at det ville ta tid før igangsettingen av arbeidet med utskifting av tårngelendret kunne
komme
i gang, for pengeinntjeningen fra driften med både grønnsaksdisken og pølseboden var litt opp og ned.

 

Den Herrens instiftede Bods-og Bededag, ga selvfølgelig munkegutta visse muligheter, for Bededagens bønnesamtale med Vårherre ble av Fabio fullt konsentrert om å få hjelp til anskaffelsen av
det nye trappegelenderet.

De to Munkenes konsentrasjon var så intens, at de holdt Bods og Bededagen mest mulig hellig, ved å følge
l
ukningsvedtektene til punktlighet - spesielt når det gjaldt pølsbua.

 

Broder Fabio innså med sedvanlig ydmykhet, at idet hans bønneprat med Vårherre i forbindelse med
gelenderet
ikke ble besvart, da måtte dette skyldes at Hans formening var - at så lenge det enda ikke
var
tilstrekkelig nok av Lire, var det
ikke annen utvei enn at Fabio i mellomtiden måtte få hjelp
fra
en snekkerkyndig munk
, for raskest mulig å bli hjulpet med et par ark grovt sandpapir.

 

Hverken Broder Luigi eller Maestro var kjent med de uhyggelige tilstandene oppe på gelenderkanten. For
mellom den andre og tredje tårnavsatsen, var det på grunn av daglig slitasje gjennom mange år, oppstått noen
ujevnheter
i den øverste del av treverket.

 

- Dette er litt flisespikkeri - mente Fabio, for han hadde merket seg stadig økende tendenser til noen reddsomme rykk i sin egen munkekutte, når han passerte nedover "rutsjisen" og med dobøtta i venstre hånd.

 

Da Maestro fikk kjennskap til hvorfor munk Fabio drev med denne sandpapirvirksomheten, gjorde han det
klart overfor kompisen, at han hadde stor
forståelse for hans engstelse over hva
noen trefliser kunne
frembringe av uhyggelige tilstander omtrent midtveis der nede i hans sarte munkekropp.

 

Papegøyen Adamo ble alltid glad når dens herre hadde sine slipestunder nede i tårntrappen, for
Fabio kvitret gjerne med vellyst der nedenfra, mens Adamo ga sine muntre tilbakesvar fra oven.

Den noe selskapssyke Fabio hadde mange lykkelige øyeblikk, inntil han skrubbet seg med sandpapiret
over venstre
håndbak og beklagelig nok var nødt til å fremføre ett
lite passende kraftuttrykk..
Fabio rakk
såvidt å gjøre korsets tegn, før han ovenfra og
med Adamos innøvde Fabiorøst, til stor
beklagelse fikk høre det velbrukte italienske ordet "Inferrno" - Til Helvete.

 

Broder Fabio ilte oppover alle trinnene til tårnrommet, hvor han med irettesettende røst påla Papegøyen om at i ett hvert fall han hadde å kutte ut slike upassende uttrykk. Adamo kommenterte overhalingen med "Ferma
la docca" - Hold kjeft -.

Flisestedet ble gitt et penselsstrøk med lakk og en etterfølgende nødvendig polering med en ullklut. Fabio
var rimelig
fornøyd med arbeidet og kunne allerede neste morgen foreta en gelendertur -
for første
gang på lenge - og
uten å være engstelig for å kunne få fliser i akterspeilet.

 

Det var ikke bare tårngelendret som var blitt satt i presentabel stand - Katedralens storslagne orgel
hadde også gjennomgått en nødvendig overhaling, slik at de to Belgtrederne Fabio og Luigi var blitt
arbeidsløse.

Sjefen for orgelet følte at det faktisk ble litt vemodig ikke å skulle kunne bivåne de to fra sin plass på orgelkrakken - en på hver side av de store orgelpipene, iført side munkekutter, lett svettende og
med litt
anstrengt ansiktsfarge, mens de hele tiden trampet opp og ned på sine store pedalplanker.

 

Maestro var en eneste gang kommet i pustebesvær, men det var på grunn av et hosteanfall for Fabio -
voldsomt at han bare hadde å hoppe av. Men da ble Luigi straks den reddende engel, for midt i en noe krevende Bach-fremførelse, kunne Maestro
med et sideblikk se Belgtrederens bein fyke opp og ned
som trommestikker
- svettende og pesende, selv om han forhåpentligvis
under den varme munkekutten
også på denne dagen bare var ikledt den rødrutede
kortbuksen, som var holdt oppe ved hjelp av de grønne og kledelige
bukseselene.

Begge Belgtrederne ble imidlertid både fornøyde og glade, da Maestro etter Messen spanderte ett
velkomponert, stort glass med "orgelbrus" på hver av dem.

Problemene oppsto da Broder Luigi etter det andre glasset fikk for seg at han så absolutt skulle prøve Fabios nylakkerte gelender.

Dette ble imidlertid forhindret - til høylydte protester fra den opprinnelige luftakrobaten.

F o r t s e t t e l s e .... 

 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar