Gustav ville ikke være annerledes enn de to andre og hadde iført seg både en nyinnkjøpt taterhatt, ett ekstra godt farget halstørkle og en skikkelig tollekniv i beltet rundt midja.
Han kjente straks igjen paret, da de kom ruslende nedover fortauet, mens de handleide en storvokst guttunge mellom seg. Sakfører Bernhard var blitt adskillig eldre de siste årene, mens Ulla hadde tatt vare på utseendet og Gustav syntes hun virket like frisk og frodig som før. De beholdt øyekontakten uten at de tok seg tid til noen handel, for det var tydelig at gutten var mer interessert i leike og godteridiskene. Ulla løftet hånden til hilsen, da gubben gikk til innkjøp av ett fenalår ett par telt nedenfor og Gustav løftet på vidhatten og hilste tilbake.
Det ble siste Martnaskvelden - Rudolf hadde hentet gampen og de var kommet i gang med å få lesset på det lille som var igjen etter torgsalget. Brita var av den formening at når denne siste dagen var over, burde de kunne innvilge seg en aller så liten fest i arbeidsbrakka de hadde leid nede på Brattøra. Da Rudolf ble sendt på handletur etter drikkevarene, dukket Sofie og denne lille fremtoningen hennes opp med en jovial invitasjon til en kveldsseanse i residensen inne på Reina. Sofie kom til å spandere både "pøls å potetstapp" og en del drikkevarer som tilfeldigvis var blitt til overs etter den siste sjalabaisen.
Rudolf ble ellevill ved tilbakevendelsen fra Polet. – Nye plassa - nye muligheita-. Søstera virket adskillig mindre oppskjørtet enn broren, men fikk opp gløden da den første polflaska allerede ble åpnet bak på hestevogna på vei innover Innherredsveien. Litj-Roffen med munnpillet frydet seg oppe i haugen blant rester av de fargeglade gulvmattene.
Hundeglam og leven fra de nyankomne festmedlemmene, fikk nabokjerringene til å smelle igjen vinduene av bare ergrelse. Kjeftsmellingen stilnet betraktelig, for forundringen ble til mistro, da Gustav lot som om han skulle ha med seg gampen oppover loftstrappa og inn på rommet hos Sofie. Både "pølsan og potetstappen"var fort unnagjort og stemningen steg betraktelig da flaskene med drikkvarer kom på bordet.
Noen innpåslitne karer fra litt lenger borte på Utsikten, øynet muligheten til å bli med på festen og for å bli lagt merke til foret de opp hesten nede i bakgården, før invitasjonen ble forkynt gjennom vinduet oppe i andre.
Langbordet fyltes stadig oftere opp med glass kopper og flasker i alle variasjoner – det var trangt om plassen, mens behovet for nærgående kontakt ble stadig heftigere utover seinkvelden. Rudolf fikk jaget de to festlige akrobatene fra nabolaget på dør, da den kroppslige pågangen etter søster Brita ble for stor, etter at hun hadde gått inn i aftensangen, på gulvet i kroken borte ved svartovnen.
Gustav og gammelkjæresten Sofia var mest langdryg i tilstedeværelsen, for etter at både Rudolf og lillemann med munnspillet var havnet ganske død-drukne nede på hver sin gulvplass, fant de det fornøyelig å gjenoppfriske gamle minner borte i dobbelsenga.
Mens alt enda var bare fryd og gammen mellom de to lakensliterne, våknet Tater-Brita fra Orkdalen, oppdaget sengevirksomhetene og klarte i fullt sinne å få liv i broder Rudolf – som fortsatt god i farten, måtte sørge for at gampen nede i bakgården i en fart ble klargjort til avgang i retning hjemstedet.
Litj-Roffen med spællet var mottagelig for spenning i fylletilværelsen og ba om både en drengejobb ute på Øra og fortsatt soveplass bak på hestevogna.
Brita var både storfornærmet over ydmykelsen og forbandet på den fremdeles aktive sengekompisen. Hun veltet storbordet med alle etterladenskapene, før hun i vill fart forlot etablissementet nedover den bratte trappa – der gampen og de to kompisene sto klar til avgang.
Brita vrei om dørnøkkelen på innsida, før hun krøp opp i den varme senga, der Gustav hadde slått seg til ro.
Han var fornøyd med tilværelsen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar