Blant tolvas beboere, befant det seg en musikant på munnspill, en tenorsanger, hele tre utøvende fiolinister, to guttekorsangere, en pianistinne og en studerende ung mann på klaver.
De gangene det klaffet, kunne det være ett overvettes lydmessig leven i hele leiegården – både på grunn av de forskjellige lydforholdene, den dårlige isoleringen i alle husets vegger og hver gang husmora trengte å lufte ut ved hjelp av ett vindu, etter steikinga av både sild og adskillig med løk.
Den øverste etasjen var utleid til fire familier – i tre av dem holdt det til en fiolinist, i den fjerde en anleggsgartner med bruken av ett Hohner munnspill som viktig sidesprang i ledige kveldstunder.
Oppe i fjerde i A-oppgangen holdt fiolinisten Olaf til sammen med kona og fire store unger, men ved siden av musikalske ferdigheter drev Olaf også med skoreperasjoner. I leiligheten ved siden av og som delte en uisolert stuevegg med Olaf-familien, bodde Terje med sine foreldre. Også her var det mye musikk: Fader Gunerius på fiolin, Terje med sine ungdommelige studier ved pianoet og likedan som solist og guttekorsanger i Lademoen Kirkes Guttekor.
Naboen vegg i vegg i B-oppgangen og mot deres kjøkken og soverom, var felemusikanten Harry og hans søster som trakterte ett digert piano. Vegg i vegg med dem holdt kommunegartneren og munnspillvirituosen Henry hus med kone og to unger, der sønnen Odd nesten var den eneste gutten i hele gården som ikke var med som sanger i guttekoret hans Bonsaksen borte Lamokirka. I følge Odd selv var han i stemmeskiftet under hele oppveksten.
De tre fiolinistene oppe i fjerde, var noen ganske flittig øvende kunstnere hver for seg, men de treftes også ganske ofte for fellesøvelser – skiftevis og der det passet best i en eller annen av de tre leilighetene. Etter hvert som tiden gikk økte interessen for klassisk musikk betraktelig, noe som gjorde at de trengte akkompagnatør på piano – og derfor fikk de Terje til å begynne med samspill på klaveret inne i stua.
Slagferdige Olaf var ikke bare en kløpper på fiolinen, men også en dyktig flikker av familiens sko. Til stor latter for de to andre musikantene, kunne han da også berette om at han ei natt ved tretiden ble storligen overrasket over naboens sinne, da han stille og fredelig hadde ringt på hos vedkommende og spurt om å få låne nubb til skoreparasjonene.
En annen gang kunne han berette at den samme naboen var blitt så begeistret for fiolinspillet ved firetiden om natta, at han gjentagne ganger hadde banket i veggen.
Lyden fra pianoet hørtes enda sterkere, når Terje hektet av frontlokket på dette Brødrene Hals instrumentet, før han satte opp alle vinduene ut mot Lavein.
Kvaliteten ble bedre og økte proporsjonalt med dagenes antall av øvelsestimer, noe som viste seg på naboenes stadig blidere ansikter i trappeoppgangene etter som årene gikk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar