Ett eksemplar av Adresseavisen kom dumpende ned fra himmelen og rett ned i vår gule postkasse utenfor inngangsdøra oppe i Montefranco. Jeg tviler ikke på at Vårherre måtte ha hatt noe med forsendelsen av dette lørdagsnummeret å gjøre, for ikke kjente vi til avsenderens navn, ikke var avisen frankert og ikke hadde Poste Italiene påpekt noe som helts om manglende porto.
Som ung fader nede i bakgården til Fjæregata, drev jeg ett dueslag med bare to eksemplarer av slaget og er det eneste jeg noen gang har hatt med denne sorten duer å gjøre. Derfor mener jeg fortsatt å se bort ifra at en eller annen brevdue hadde vært engasjert i avisforsendelsen. Adressas daværende sjefredaktør Gunnar Flikke, skal forresten heller ikke ha drevet offentlig i denne bransjen.
Jeg lar spekulasjonene hvile, men bekrefter både glad og from at avisen ga meg kjennskap til at en Prostedelegasjon fra Nidaros - og med selveste biskop Finn Wagle som frontsoldat - ville ankomme Italia bare noen dager etter bekjent-gjøringen i avise.
Adressas meddelelse var at Biskop Finn skulle ha med seg hele tretten prostegutter og en prostejente fra Nidaros bispedømme nedover til Assisi, for besøk hos avdøde Franz nede i gravkammeret – to kjelleretasjer rett under den store katedralen. Adressas avisredaksjon hadde valgt å medsende de høytstående kirkens menn og eneste kvinne, både en velkvalifisert fotograf og den meget dyktige skribent Rolf Rolfsen for å dekke begivenheten.
Assisi - Franz hjemby, befinner seg sikkert fremdeles bare noen ganske få mil fra Lamogutens bo og arbeidssted. Dette, ved siden av å være bekjent av ett par av de omreisende prostataene - unnskyld prostene - ble årsaken til at organistparet for en gangs skyld, pånytt våget seg ut på autostradaen i egen bil. Veien til Assisi var ikke ukjent for oss, selv om det var hele femten år siden jeg konserterte ved det store orgelet i katedralen der Franz fortsatt ligger balsamert i den nederste kjelleretasjen.
Som det skrevet står, var det Adresseavisens forsidebilde av vennligheten selv, biskop Wagle, som tipset oss om at vi ville ha muligheter for å kunne få besiktige både biskopen og hans tretten prostedisipler in natura en eller annen gang på denne fredagen.
Selv om selveste kirkehistorikeren Øyvind Norderval var med i følget som reiseleder og forståsegpåer, tar jeg meg litt på luringa lov til å redusere antallet av medfølgende disipler til bare å være tolv i biskopens Assisifølge.
Jesus skal som kjent ha hatt bare mannspersoner i sin disippelflokk og om Vårherre hadde funnet på å dra på en såpass lang tur i våre dager, da ville Mesteren utvilsomt ha presentert en eventuell medreisende disippel av det annet kjønn, for å være hans assisterende nødvendige hjelper for å holde disiplenes hvite kjortler helt rene under hele pilegrimsferden.
Ved uvurderlig hjelp av denne nymotens telefaksoppfinnelsen, fikk vi fra biskopens vikar der oppe i Erkebispegården, oversendt ett sluttnotat med forkynnelse om når på døgnet delegasjonen ville ankomme til Assisi.
Vi befant oss andektig plassert like ved Franz sitt fødested, da vi plutselig forsto at ett eller annet var på gang litt lengre nede i gata:
Like presist som om det skulle være til høymesse der oppe i Nidarosdomen, lot geistligheten med følge litt beskjedent synliggjøre seg utenfor den store Katedralen i Assissi.
Det historiske treffet føltes ikke stort annerledes, enn det var å skulle treffe på kjente utenfor gamle Adressa på Nordre i Trondhjem på en småtravel lørdag formiddag. Biskop Finn Wagle stilte forrest i geleddet, sporty ikledd en slitt vindjakke og med en blåfarget svipptursekk på ryggen.
Hjerteligheten ble stor og vi fikk en berikende stund i Assisi, sammen med glade biskop Finn og hans tolv prostedisipler – medfølgende en prostejente, tilhørende oppe i Selbutraktene.
Avskjeden med biskopen ble stor for oss. Først en hjertelig klem - deretter en forsiktig anmodning til Vårherre om at han måtte være med oss begge. –Civediamo – Vi sees.
På hjemturen kom vi i tanker og inderlige håp om at Nidarosingene fikk det fint hos Pave Johannes Paul og en god natts søvn i hvert sitt nyvaskede gjesterom der inne bak Vatikanets høye murer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar