Joss var blitt mindre flittig med matforingen av de russiske fangene etter at Nikolai hadde klart å rømme fra tyskerne på andre siden av planken. Han hadde tømt gjemmestedet oppe i skuret og var ved fredelige foreldresamtaler, kommet frem til at disse ulovlighetene med naskingen av nødrasjoner ikke var rette måten å skaffe fangene en matbit på.
Han fant tilbake til det gamle kameraderiet med Gido og Lusa, plukket sigarettstumper på fortaugene etter tysksoldatene – svineriet som så utstyrlig velsignet ble godtatt av hjemmenes røyksjuke karfolk og drev krigerske bakholdsangrep overfor krigsmakten – ved hjelp av spretterter og rognbærrør i flerfoldige dimensjoner.
Med ørene på stilk hadde Joss klart å få med seg såpass mye fra Gunnerius og Jullens aller mest fortroligste samtaler, at han ved hjelp av Hest-Iver var nesten helt sikker på hvor Nikolai oppholdt seg. Likedan at han fikk stell og pleie av gårdbruker paret oppe på Jonsvatnet.
Like før stengetid på lørdags ettermiddagen, ble han på en innsmigrende måte bedt av kjøpmannen om å vente ute på lageret mens han låste butikkdørene – det gjaldt disse hvite melsekkene som moren så innstendig hadde bedt om. Joss hadde ingen kjennskap til at den innpåslitne beføleren hadde noen som helst kontakter med tyskerne i forlegningen på andre siden av Ladeveien.
Antastet av den voksne diskenspringerens grafsende hender og for å få slutt på redselen med denne ettermiddagens nye og skrekkelige befølings opplevelser, kom han gråtende til å fortelle at han kjente til hvor russerrømlingen Nikolai hadde tatt veien.
-Pen gutt-. Griskallen klappet og sørget for at Joss kom seg hikstende og skamfull ut bakdøra med to tomme, hvite melsekker under den ene armen.
Mandagsmorgenen – i vårsola og på vei til ny skoledag – fikk Joss se russer-kameraten Nikolai hengende i galgen – midt ute på den store apellplassen, inne i den forhatte leiren for alle de russiske krigsfangene oppe på Rønning sletta.
Han sprang storgråtende hjemover og ble lagt til sengs av en bekymret mor.
Joss kom senere i livet aldri til å fortelle noen om hvem det var som hadde forrådt Nikolai og hans skjulested. Hans dypfølte krigsforbrytelse som guttunge fikk for all ettertid sin plass i hans eget Hemmelige rom.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar