1.
Begge foreldrene gikk bort fra denne verden med ett par måneders mellomrom og brødrene Monrad og Malvin havnet ute på galeien etter bare noen kortvarige sorgens dager, før de ganske snart ble informert av husverten Jullen om å skaffe seg annet husvære – såfremt de ikke straks nedbetalte den to måneders gamle husleia. Det nygifte ekteparet Eleonora prestedatter og begravelsesbyråassistent broder Mindor, tok vare på det som ble igjen oppe i leiligheten etter at Monrad og Malvin ble nødt til å forlate redet ikke så lang tid etter de gamle foreldrenes død.
Eleonora og Mindor hadde flyttet inn i drengestua oppe på prestegården, for å bo i nærheten av prestefader Gustav – han var blitt enkemann etter Regines bortgang og trengte litt ettersyn av sin egen datter, den fremdeles broderende Eleonora, som fortsatt hadde sine faste håndarbeidstimer oppe i tårnrommet – det tidligere Jomfruburet, som ektemannen Mindor hadde døpt om til strikke-bula.
Gustav Prest nærmet seg sin inntreden i pensjonistenes rekker, men drev fortsatt i samme bransje, som sogneprest i den store bymenigheten og godt assistert av både kirketjener Klaus, menighetsrådets forkvinne Margot og klokker Emanuel - den svære fyren som hadde trukket seg fra samme stilling i Metodistkirken, på grunn av at han var blitt drittlei med alltid å skulle synge solo og med seg selv som akkompagnatør på en eldgammel Hagstrøm gitar.
Etter at prestefrue Regine hadde vandret, var prestegården etter prestens mening blitt i største laget, men han var allikevel ganske tilfreds med tilværelsen som geistlig enkemann, når Eleonora som gift datter, på dagtid fant seg vel til rette med sine sysler oppe i tårnrommet. Mindor hadde steget i gradene som fast ansatt i begravelsesbyrået kort vei unna prestegården. Han hadde begynt i faget med å holde det brukte lageret av talglys fritt for tørket talg, men var nå blitt byråassistent med ansvaret for alt forefallende arbeid ute i den lille verkstedhallen.
Gårdsgutten Guttorm holdt skikk på både hus og hagearbeid, sammen med den snobbete, men pålitelige kusken Laurentius, som også holdt karjolen i god stand og det samme med både stallen og den eneste hesten.
Brødrene Monrad og Malvin eide ikke annet enn det de hadde på seg den ettermiddagen da de rett og slett ble jaget fra leiegårdens husvære og allerede den første seinkvelden søkte om nattely oppe på Husvillherberget. Her oppe var det fullt hus og stormende jubel og søvnen kom ikke innom før langt ut på natta – der den bare ble varendes til ved sjutiden om morran, for da ble hver eneste en av den husløse gjengen servert ei påsmurt brødskive med brunost og med så mye iskaldt vann som de hadde behov for, etter gårdagens utskeielser ute i det fri.
Såsnart klokka nærmet seg åpningstid for butikkene, var de fleste ut døra for å skaffe seg en øl eller flere – om det tilfeldigvis skulle være igjen noen mynter nede i lomma. Flere av de mest trengende, hadde hele natta planlagt den første rødsprit turen bortover til nærmeste fargehandleren, mens de mest velstående av stakkarene så vidt klarte å holde ut til polet åpnet inngangs-portene klokka elleve.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar