Den mest hektiske av både turisttida og utferdstrangen var over for denne sommeren og andelshaverne i transportselskapet M.M.M, med sin adresse Stallen, Innherredsveien 100, mente at tiden for å gå i hi foran den noe mørkere årstiden nærmet seg.
Som egentlige eiere av både transportøren Rampen og den staselige hestetralla, ønsket presteparet Leander og Margot å kvitte seg med ansvarsforholdet, da de ble informert om at Ringves staselige Victoria, hadde gitt de tre gutta Mindor, Monrad og Malvin en viss lovnad om hun muligens hadde bruk for både dem, kjøkkenhjelp Eleonora og hingsten Rampen til sin storslagne residens der inne på den vakre Ladehalvøen.
-Ta hæsten, sælatøyet og vogna å forsvinn innover te hu derre innpåslitne russerdama -.
Margot Prestefrue var som vanlig både dominerende og barsk, men sluknet ganske tvert, da Mindor inviterte både henne og prestegubben med på en sightseeingtur innover til den musikkrike storgården – til samme tid som de selv skulle la seg intervjue, i ett forsøk på å få til en avtale om disse jobbene.
Sogneprest Leander hadde frihelg og fruen Margot var sterkt preget av utferdstrang på akkurat denne søndagen – hun lo og var for en gangs skyld tydeligvis i topp humør, for da vogna passerte Blindeskolens internatbygning borte ved Strindheim, ble alle vinduene lukket, på grunn av at den høytidsstemte Margot med høy røst stemte i med Bjørnsons "Vi kjører frem gjennom strålefryd, i søndags stillhet med klokkelyd".
Klokka var bare ti og de kunne høre kirkeklokkene i Lamokirka slå sine aller første slag, for å få liv i Lamonitteran - slik at de kunne komme seg til Gudshusets høymesse klokka elleve.
-Hold smaus, Margot -.
Leander Prest var småirritert over sin lille hustrus løssluppenhet, men så ellers ut til å stortrives i godværet – med Eleonora og ektemannen Mindor ved presteparets side bak i kalesjetralla. Bedre enn med både Monrad og Malvin på kuskesetet, gikk det ikke an å få det på denne fredelige søndagsmorgenen.
Hingsten oppførte seg upåklagelig innover mot Rotvollskogen, men for å legge om kursen mot Ringve, ble de nødt til å passere like bortenfor Leangen travebane.
Det var midt i svingen, at den selskapshungrige og karravolige hingsten ble klar over at det innom porten til travebanestallene kunne befinne seg en eller flere merrer på fire bein. Til både den geistlige familie og de flere syndefulle passajerers store forskrekkelse, ga hingsten fullstendig blaffen i hva kusk Monrad tok seg til rette med ved bruken av tømmene – den vrinsket med høye toner, la ørene bakover, slapp noen skikkelige brakfiser og la på sprang bortover stallplassen - med tralla og den skrikende lille flokken på slep.
Hingsten Rampen ga tydeligvis blaffen i hvorfor både sognepresten og madammen ropte og tryglet de høyere makter om hjelp, for den fikk etter flere forsøk begge forbeina opp på det flate tregelendret, der den skaffet seg full oversikt over hesteinnhegningene, der adskillige frimodige hester holdt til. Mange hesteeiere og travertrenere i mer og mindre rasende tilstander, sprang rundt på det inngjerdede området, før de etter mye trøbbel klarte å få sine håpefulle og løpsvillige krabater tilbake til stallplass.
Sammen med den karravolige og kommanderende Monrad, var det Margot - med sine godord og sukkerbiter, som omsider klarte å få gampen ned fra gjerdet, før turen kunne fortsette forbi Leangen gård og bortover mot Ringve og Olav Gjærevolds Botaniske have. Både prest Leander og Margot ville strekke på beina og rette på tøyet før den siste bakken oppover til Victoria. I denne kvilepausen, var det at hingst Rampen rakk å rasere et ganske langt bed av lett fordøyelige stemorsblomster, før de kom seg oppover til fjøset på Ringve, der de med henvisning av Victoria selv, fikk plassert hesten inne på sikker stallplass.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar