Storslagne Ringve Herregård lå badet i sol - og med mange musikkglade søndagsfolk både inne i de mange museumsrommene og over alt ute i den velstelte parken, borte i den botaniske hagen og nede ved den store og djupe dammen, der folk matet alle endene med medbrakte godsaker og alle brødskalkene som de vakre fuglene egentlig ikke hadde så godt av.
Straks hingsten - etter en del trøbbel, hadde fått sin plass borte i stallen, ønsket Victoria dem inderlig velkommen – ikke bare på sjarmerende, gebrokkent norsk, men også på sedvanlig russisk vis med både kyss og klem - dit hun klarte å finne frem, om bare ikke klesplaggene laget problemer på forhånd-.
-Jai vise dere roindt og etterpå dere spise lonsj inne i mitt lille rede – i samme hoset som Tordenskjold lekte som barn -.
Victoria var hjerteligheten selv og satte i gang med sjarmatiseringen av Leander Prest, allerede før hun viste frem gipsavstøpningen av Chopins høyre hånd og hans egenhendige noteskrivinger av en Nocturne. Hun hadde ingen medfølgende akkompagnatør for å demonstrere alle tangentinstrumentene, men bedyret at det var fullstendig unødvendig:
-Jai har så mye å fortelle dere og er stor nok i kjæften -.
Hun kastet med nakken og gapskrattet så høyt at omviseren inne på Edvard Griegrommet smelte igjen døra på grunn av forstyrrelsen.
Under omvisningen hendte det at Victoria plutselig kunne finne på noen ablegøyer: Med ett gammelt Kodak fotoapparat ville hun så gjerne ha ett bilde av Mindor, Monrad og Malvin, mens de blåholdt på en diger nypusset Tuba, som hennes nye, gode venn prest Leander måtte stå å blåse i. Den sterkt sjalue Margot fikk en kort anmodning om at hun bare måtte forlate det store rommet med messingblåseinstrumenter – om hun heller ønsket det, fantes det både kaffe og vaffelkaker i kroa på den andre siden av gårdsplassen.
Prestefrua prøvde å late som om hun slettes ikke var fornærmet, men fikk for ettertiden flere problemer og funderinger over den russiske nasjonens fraflyttede individer, da Victoria med sine inderligste anmodninger, ba henne – som den høyst tilstedeværende prestens hustru, om å bruke Kodaken for å forevige henne som museets direktør – etter hvert sittende på fanget til Mindor, Monrad, Malvin - og sist, men ikke minst ønsket hun ett foto der selveste Lamopresten Leander skulle sitte på hennes fang borte i sofaen, som en gang i tiden hadde vært i den norske komponisten Harald Sæveruds eie.
-Jai vil ha det hengende over min egen seng – i det samme rommet som Tordenskiold ble født av sin alt for gamle moder -.
Victoria tok seg god tid til å vise dem den fiolinen som Arve Tellefsen hadde spilt på, den dagen da han som åtteåring musiserte for de tre ansatte lefsebakerne hos baker Lein inne i Mellomveien, der Arves far hadde vært ansatt som sjåfør på den tiden.
Med humørfylte småtrusler, anmodet hun de arbeidssøkende gutta om å synge a cappella den populære trudelutten "Trondhjæm,Trondhjæm at æ reist ifra dæ", før hun kommanderte gjestene inn i sin bolig for servering av hver sin skive ankerstokk med egg og gaffelbiter.
Resultatet av russisk gjestfrihet – og særlig med servering av Vodka i store glass – skulle vise seg å bli ganske hektisk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar