Det oppsto kaos og hele plassen sydet av forskremte tilskuere. Det som hadde foregått fra Tivoliets scenegulv hadde så vidt fått sin slutt, da pølsevogna sto i høye flammer og røyken bredte seg ut over folkemengden, samtidig som det la seg ett teppe av intens lukt fra røkte pølser utover hele området. Selv husmødrene lengst oppe på Lahammern, ble av sine respektive bedt om å lage skikkelig med potetstappe, når de for en gangs skyld skulle ha røkte knakkpølser sammen med kveldsmaten.
Blainnakorets medlemmer sørget selv for adskillig leven, når de hurtigst mulig ville komme seg ned den smale brattrappa. Humørfylte Emanuel stilte seg ytterst ved trappekanten og ropte:
-Kvinner og de mest barnslige først i rekka -.
Førstemann utfor skrenten var den sensasjonshungrige men vettskremte sokneprest Leander, mens den alltid så beskjedne Lillemann Med Vesken ble sistemann – han hadde høydeskrekk og måtte støttes nedover trappa av Nattens Dronning.
Soprandamene med boliger borte i Markus Tranesgata, Nordtvedtsgata og Brodalsgata var kvikk i vendinga og sprang bortover til hjemmene, der de fra springen ute på gårdsplassen fikk med seg hver si bøtte med slukningsvann, som de peiset ut over brannstedet – selv etter at de kunne høre sirenene fra den eneste brannbilen som fantes på Brannstasjonen borte på Buran.
Det var en svært fortvilet pølseselger Laurentius, som gråtende og med en pakke Sossisser i den ene neven, hadde funnet seg en utsiktsplass ett godt stykke unna de stadig mindre restene av Pølsebua. Noen nysgjerrige tilskuere lurte på grunnen til at denne Sossisspakken var berget fra flammenes rov – og Laurentius fikk etter hvert hulket frem at dette skyldtes dårlig etterspørsel for denne spesielle varen fra kundene.
Uten skruplerier bekjente han sine synder og ba hele tiden Vårherre om tilgivelse for å ha kommet bortpå primusen med noen papirservietter.
Alle de fire brannmennene var både glade og opprømte for at de hadde fått noe å gjøre på en ellers så fredelig kveld og fikk trøstet Laurentius med at de hadde klart å få ut denne digre Sjøvoldkasserollen, men at beholdningen av de sprukne knakkpølsene var fullt ut spiselige tross både store sprekker og veldig sterk varme.
-Ta dæm med dokker bortpå brainnstasjon – spis dæm med god samvittighet – her har dokker sossissan, å - æ vill itj sjå dæm nåkka mer -.
Pølsebua brant ned til grunnen og også Laurentius havnet pånytt tilbake til jobben som kjøkkenhjelp ved Lamokafèen på den andre siden av Strandveien.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar