Straks det mediterende russerparet reiste seg fra sine plasser i kirkebenken, forsvant den knelende, mørkkledde skikkelsen og samtidig ble lyset i staken pånytt tent.
Brødrene Mindor og Monrad var blitt ett minne rikere fra alle sine tidligere opplevelser med Lademoens vakre katedral der inne på Eli Plass, men de bevarte opplevelsen i sitt innerste indre.
Den lille flokken forlot kirkerommet og etter høylydt takk og lovprisning for den fredelige stunden inne i den vakre og høyreiste Lamokirka, ble turen lagt innover Mellomveien og Jarleveien, forbi Lade kirke og det gamle Jarlesetet – mot Ringves storslagne Herregård, der russiskfødte Victoria regjerte som sjef for både det landskjente musikkhistoriske museet og selveste gammelkrigeren Peter Wessel Tordenskiolds barndomshjem på den ene siden av den vakre gårdsplassen.
Victoria sto alene ute på trammen og i fargerike gevanter tok hun imot de besøkende med ett stort smil og vidåpne armer.
Hennes hjertelighet ga seg utslag i både klemmer med russisk omkringtaking og offentlig kyssing både histen og pisten. De første som ble angrepet var Mindor, Monrad og Malvin i flere omganger, før hun med noen klemmer var innom både båtbyggeren fra Ytternamdalen og hans lille sangglade hustru. De aller mest hektiske orgiene kom til å finne sted sammen med hennes russiske landsmenn Igor og Petruska. De aller første intimitetene for at også de hadde latt seg importere til Norge, før hun umiddelbart etterpå gikk til nye angrep, da hun av Igor ble gjort kjent med at han til og med var musikant på kirkens hovedinstrument, at han også var dirigent for Kirkenes Balalaikaorkester og at hans hustru Petruska til daglig var sangerinne - med både Stenka Rasin og Kalinka på sitt storslagne program.
Museets faste omviser kunne siden fortelle at han straks hadde latt merke til at Victoria selv ønsket å vise de nyankomne gjestene rundt på det musikkhistoriske museet. Verken Mindor, Monrad eller Malvin var særlig musikkinteresserte, men hadde store glede av Victorias hengivenhet og pågangsmot, for midt under sine fortellinger om både Edvard Grieg og Robert Schumann, måtte hun stadig bort for å klemme og kysse på Igor, hver gang han hadde tatt en trudelutt på ett eller annet flygelet eller pianoet – som ifølge Victoria skulle ha tilhørt en eller annen kjent komponist. Etter noen toner på ett instrument som selveste Chopin en gang skulle ha spilt på, var hun særlig raus med noen utilslørte intimiteter overfor Igor. Begeistringen over Igors musikalske evner ble ekstra stor, da han på veggen inne på Pjotr Tsjajkovskijs rom kom over en Balalaika og ga til kjenne noen variasjoner over den russiske melodien Kalinka.
-Tavaritsj – tavaritsj -.
Victoria tok Igor på fanget – kysset og klappet han på begge kinn, til noen litt stygge blikk fra en lettere irritert Petruska.
Ytternamdalingene Brynjar og Ester hadde for lengst gjenkjent Monrad og Malvin fra da de for lenge siden hadde bedrevet omreisende predikant-virksomhet på sin spesielle tandemsykkel ute på kysten og da de hadde samlet fullt hus på det nedlagte gamle skolehuset ute på hjemstedet deres i Årfora. Dengang var Brynjar blitt engasjert som musikant på trekkspillet og både han og kona Ester hadde vært sangere i Blainnakoret på stedet.
Derfor ble det inne på rommet for norsk folkemusikk, litt pågang fra Årforingen Brynjar om å få prøve seg på en torader, men akkurat dette ble liksom ikke samme fresen for Victoria - hun inviterte heller på en kaffetår inne i kroa på andre siden av gårdsplassen.
Stille og fredfulle Petruska var ganske bestemt i handlaget, da hun trakk Igor ned på bordplassen ved siden av henne og det selv om Victoria mente noe helt annet. Mindor tok mot til seg og lot brødrene forstå at han syntes det var gjevt å havne på hedersplassen ved Victorias side.
I løpet av samtalen kunne Victoria berette at hun var ute etter både hest, to stallkarer, en dreng og også ei kjøkkenhjelp til kroa. Etter to plater med vaffelkake og like mange omganger med påfyll av kaffe, hadde de inngått en avtale om at alle de tre brødrene kunne ta seg en felles tur innover for en videre prat om forholdet.
Victorias ærlige avskjedstårer vakte litt bestyrtelse for Petruska, da Igor omsider klarte å frigjøre seg fra omfavnelsene før han kom seg på plass oppe på hestevogna. Rampen hadde hatt stallplass og var litt aggressiv for å få komme seg nedover bakkskråningen og frem til veien mot Brattøra.
Både Mindor, Monrad og Malvin syntes de hadde kommet seg greit gjennom dagen, men ble gledelig overrasket da de ble kommandert til å få en stans på hesten utenfor Polet nede i Fjordgata, der de etter noen minutter fikk overrakt ei flaske Vodka av Igor som takk for turen. Den medbrakte lille pakken med Namdalsgomme, var Brynjar og Esthers avskjedshilsen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar