For akkurat det laget ganske mye "liv i lærvan" der inne i adskillig mange av Østbyens mangfoldige gater og streder.
Av de andre beboerne nede på Gammelhjemmet, ble ikke eldgamle Gustav mistenkt for å ha vært nevneverdig aktiv uti kjønnslivet, i ett hvert fall ikke i den korte tiden mens han var gift med den adskillig yngre og frodige jomfru Margot.
Men at det gikk vel fort i hennes trang etter en virkelig mann i sitt liv, ble ett viktig samtaleemne ved ettermiddagens kaffepauser borte på Hjemmet.
-Hu koinn no ha venta te gubben va kald på ainner sida av gjerdet inn te kjerkgård`n, før hu hoppa på derre nykomlingen borti Præstgår`n i sin iver ætter mainnfolk -.
Eldstemann Gregorius borte på gammelhjemmet var fremdeles ganske frodig av seg og hadde ingen skruplerier med å kunne ordlegge seg på en forståelig måte om det var ett eller annet som virkelig grep han, på like linje som at han allerede under frokostene krevde å få rede på hva som ville bli servert til middag på samme dag.
-Hu derre kåte menighetssøstra skoill no ha kjennskap te både synd og besindig livsførsel -, og ka som sømmer sæ en kirkens tjenerinne -.
Gregorius var ganske tunghørt, men høyrøstet, selv om det var noen besøkende under kaffen nede i storstua.
Det ble ganske trangt om saligheta borte på Prestegården da Margot med sitt ganske velvokste legeme, flytta inn med ei dyne og en kommode, med fem skuffer fulle av lyserøde underbukser i mangfoldige størrelser.
Fruentimmeret overtok straks ledelsen av residensen og forlangte umiddelbart at ektefelle Leander tørket støv av sin lange kropp, før de allerede ved titiden krøp til sengs inne på det store soverommet – daglig støvsuget og med skikkelige fortrekksgardiner foran de to store vinduene som vendte ut mot kirkegården - der Gustav var stedt til hvile på andre siden av gjerdet for ikke så alt for lenge siden.
-Han Gustav hadde tendenser til å bli veldig sjalu etter at`n kom på Gammelhjemmet -.
Margot innså ganske snart at husbonden Leander hadde alt for lett tilgang til i ett hvert fall daglig øyekontakt, med de tidligere jomfruene Hedda og Emma oppe i tårnrommet, men prestegubben så ut til å ha blitt litt mere som en mer anstendig vær, selv når de to yndige småsauene vrikket litt for uanstendig med rompepartiet, hver gang de gjorde jobbene med å vaske og rydde nede hos nyekteparet i første etasjen av prestegården.
Den nye prestefrua tok stadig oftere på seg den ganske alvorlige og belærende ansiktsmaska – hun gikk til innkjøp av en svart og sid kjole – ikke så helt ulik prestesamarien. I mangel av prestekrag brukte hun en hvit bluse, med en hvit blondekrage. Under hennes inspeksjonsrunder ute i prestegårdshagen, stoppet gjerne nysgjerrige folk som var på stelleturer inne på kirkegården, der de lurte på om det var presten sjøl som vatnet Rododendronen borte ved drengestua.
Margots intense innlevelse som presten Leanders hustru ble ikke av noen underdanig karakter, for med denne prestelige påkledningen ble hun ganske snart til en spesiell "figur i landskapet". Ikke bare innom prestegårdens hvitmalte hagestakitt, men også ved hennes handleturer bortom kjøpmannen, eller alle de gangene hun demonstrerte sin tilstedeværelse ved de kirkelige handlingene borte i Gudshuset og når hun ledet møtene i Menighetsrådet.
Prestefru Margot var alltid i farta, mens sogneprest Leander var blitt til ett null i fattigkassa.
-Det e itj læng før hu havne oppe på prækstol`n - . Brødrene Mindor, Monrad og Malvin hadde fått øynene opp for hva som var i ferd med å skje innen byens største menighet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar