Det noe dominerende prestefruentimmeret, svartkledde Margot, sørget for at stemningen på Prestegården ble av en ganske dyster karakter. Dette gjaldt ikke bare leve og boforholdene for Hedda og Emma oppe på det tidligere jomfruburet, men også for broder Mindor, avdøde Gustav Prests datter Eleonora, kusken Laurentius og gårdsgutten Guttorm.
Aller verst ble det for Monrad og Malvin hver gang de på listende føtter, ble oppdaget i loftstrappa på vei opp til det himmelske kjærlighetsredet. Margot hadde fått tilnavnet Den Svartkledde Heksa og som lot vredens røst runge ut over de to syndige sjelene, idet de i en sabla fart kom seg ut hoveddøra og nedover den bratte utetrappa.
Sogneprest Leander holdt seg fullstendig i bakgrunnen og lot fruen få residere som Vårherres utvalgte over både han selv, prestegården og de som enda sånn noenlunde klarte å "levva livet" innom det ganske høye hagegjerdet.
Ungfolket oppe i det himmelske loftsriket strevde livet av seg, når Margot med høy røst ga fra seg sine kommandorop, hver gang hun var misfornøyd med husstellet – eller om Mindor og Eleonora ute i det utlånte drengehuset, ikke klarte å holde sønnen Mathias skikkelig i tømmene.
De gangene da Svart-Margot hadde vært ekstra påpasselig, holdt Monrad og Malvin stadig oftere til i loftsrommet nede i bakgården i Biskop Grimkjellsgata nede på Lamon – selv om nettene kunne bli lange hvis kulda satte inn.
Det hadde inntruffet noen tumulter mellom Mindor og Eleonora, som gjorde at også tidligere Mindor Askeladd søkte nattely hos brødrene i bakgården nede på Nerlamon.
Martnasbegivenhetene borte på Torget, gjorde at utferdsstrangen ble for uutholdelig, slik at de tre krabatene nede i Grimkjellsgata fikk på seg slipset, ytterjakka og sixpensen, før de kom seg på trikken bortpå Buran med`n Spleis som påpasselig konduktør.
De åpnet Torgslaget med hvert sitt stykke av god gammeldags Honningkake, før de dro innom Polet, der de ba karen bak den lange disken om å pakke inn hver si flaske så den så ut som ett finbrød. Etterpå brukte de ikke lange stunden på å komme seg bortover til Hestmartnan på Øya, der de fant seg en lun plass i høyet i den borteste stallen ved Nidelvas bredder.
Det var Mindor som spanderte store biter av den martnasinnkjøpte spekepølsa fra Haltdalen og sammen med martnasflatbrød oppe fra selveste Røros, kom maten på rette plass ved hjelp av både dram og øl i rikelige mengder, før den lite drikkfeldige Mindor fant det fornuftig å ta seg en dupp nede i høyet, mens Monrad og Malvin la ut på en nysgjerrig rusletur blant alt hestfolket på den store martnasplassen.
De var begge blitt litt slengen i draga og trodde ikke sine egne øyne, da de plutselig fikk se den hesteforspente karjolen fra prestegården inne på Lamon på vei inn på plassen, med kusk Laurentius ved tømmene og drengen Guttorm som bisitter ved kuskens høyre side. Og ansiktet til selveste den svartkledde heksa Margot mot ruta inne i doningen, var slettes ikke noe å ta feil av.
Da brødrene omsider fikk kusken i tale, kunne han berette at prest Leander i noen tid hadde vært under sterkt press av hestegale Margot, om å gå til innkjøp av ny hest – men dette kun mot å få byttet inn gammelgampen i samme slengen oppe på denne hestmartnan.
Både kusken Laurentius og drengen Guttorm hadde forstått at husbonden Leander var ganske skamfull over hustruens påkledning og noe dominerende væremåte. Derfor hadde han tatt seg den frihet å misligholde Herrens bud: Han hadde etter nøye overveielse forfattet en Løgn, der det klart og tydelig ble lagt frem at han ble opptatt med ett skriftemål da ferden oppover til martnan skulle skje.
Margot prestefrue beordret både Kusk og Dreng til å bistå henne med det som var av nødvendighet, slik at en ny hest skulle få seg nytt hjem og skikkelig plass i stallen inne på Prestegården.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar