Gustav Prest søkte avskjed i nåde og fikk søknaden innvilget av Biskopen i Nidaros og den prosessen gikk for seg litt faderlig fort.
Det ble litt av en huskestue, da både Presten sjøl og de andre beboerne på Prestegården etter hvert forsto, at så snart det ble ansatt ny prest, så kom de alle til å bli husløse.
Aller enklest ble det for Monrad og Malvin oppe i tårnet, som raskt innså fornuften av å slå seg sammen med barnedåpsfadderne Hedda og Emma. De to hadde felles bopel i bakgården til ett gammelt og nedslitt hus i Biskop Grimkjells gata nede på Svartlamon.
-Veldig trangt for fire menneska-, mente Malvinjenta Emma.
-Det som itj går i bredda, går i høyda -. Monrad var mer lauskjefta, mens Hedda lot som om hun ikke forsto hinten. Kåken var på bare ett stort kvistrom og ett kjøkken vegg i vegg. De fikk i seg ei ekstra dobbeltseng ved siden av den som sto der fra før. Respatexbordet og de fire stolene fikk holde som utstyr til kjøkkenet - likedan fikk ett par ekstra klesskap være nok i begynnelsen. Det ble fraflytting borte fra Prestegården straks de hadde kommet seg i orden nede på Lamon.
Guttungen Mathias var grunnen til at Eleonora og Mindor fikk beholde dette husværet ute i Drengestua, mens den stadig mere fraværende Gustav, lot seg etter store protester overtale til å flytte inn på ett rom borte på Menighetens Gammelhjem nede i Mellomveien.
Nypresten som tok over sokneprestejobben etter Gustav, var en ganske ung og karravolig herremann, som til Mindors store forskrekkelse satte i gang med sin mest mulig skjulte sjarmatisering av Eleonora, allerede samtidig som han flyttet inn på Prestegården. Predikeren kom ganske snart frem til at behovet for både ei vaskehjelp og ei stødig kjøkkenjente var til stede på den svære presteboligen.
Ved Mindors hjelp, fikk Leander til en avtale med både Hedda og Emma om å prøve seg på jobbene, samtidig som Leander Prest tilbød dem det ledige tårnrommet etter Monrad og Malvin. De to karene ble derfor aleneboere neppå Lamon – samtidig som de fortsatte som Kirkegårdsarbeidere – på den andre siden av prestegårdsgjerdet.
-Da har ailt ordna sæ -. Både Mindor og Eleonora takket Vårherre for hjelpa.
Nypresten Leander skulle vise seg å være svært nøye med at tårnjentene holdt seg på matta der oppe i Jomfruburet og at mannfolkbesøk etter radioens barnetime med`n Onkel Lauritz ikke var aktuelt.
Derfor kom hullet i nettinggjerdet mellom kirkegården og presthuset igjen i bruk, hver gang Monrad og Malvin hadde behov for turer opp i det høye. Til å begynne med var også Margot på noen nysgjerrige svippturer oppover loftstrappa, men hun forsto ganske raskt hintene om at uønskede spesialinvitter ikke var aktuelt, når hun stadig oftere kunne oppleve tilfeldige møter med de to brødrene i den attraktive og bratte trappa.
-Griskailla-.
Menighetsrådets forkvinne Margot hadde alltid sine egne meninger om skaperverkets eiendommeligheter– også når det gjaldt kvinners interesse for det annet kjønn. Men som attraktiv leder av menighetsrådet, var også hennes omtanke for eldre mennesker en viktig del i hennes vanlige hverdag – både før og etter de eventuelt ble innlosjert på ett eller annet gamlehjemmet.
Etter at hennes tidligere samarbeidspartner sogneprest Gustav - mot sin vilje, var havnet på Menighetens Eldres Hjem nede i Mellomveien, ble Margot en ganske ofte og fast besøkende gjest på huset – både til kaffen på ettermiddagstid og ved kveldsmaten med etterfølgende radioprogram - som Ønskekonserten og Rundtomkring fra Store Studio med sjarmøren Leif Rustad. For ensomme Gustav Prest viste seg å skulle sette pris på sin tidligere nære medarbeiderskes medbringelse av nystekte vaffelkakeplater – eller det spesielle stykket med romkake som han var så glad i.
Kirkegårdsarbeiderne Monrad og Malvin hadde mellom gravingene, både rikelig anledning og god sikt, til å holde seg à jour med livet på Prestegården – både om når sjansene var størst for at sjølingen var borte fra husene og til hvilke tider på døgnet at Hedda og Emma kunne være tilgjengelig for besøk oppe i tårnet.
Det viste seg at begge de unge frøknene ganske snart kom frem til at bare husjobbene ble for kjedelige. Derfor tilbød de seg å kunne holde Leanders presteklær reine – ikke bare hans adskillig mange private kvitskjorter, men også prestens messeskjorter, prestekjoler og for all del pipekragene – som både skulle renses og stives opp.
Dette skulle bli adskillig viktigere arbeide for de to, enn hva vaskingen av gulvene betød - for som Leander prest tillot seg å si:
Det er bedre med litt støv i krokene, enn ett rent Helvete.
Strykejernet viste seg å få ledig kapasitet, slik at en av de to også kunne skifte på å tjenestegjøre med strykingen av klesplaggene og kvitskjortene som tilhørte både Ellinor og Mindor – det samme med plaggene til gårdsgutten Guttorm og kusken Laurentius. Alt dette skulle vise seg å fungere ganske bra.
Også Monrad og Malvin ble gitt samme tilbud om klesstell, men de lot begge fruentimrene forstå, at når de etter mange sonderinger omsider klarte å komme seg oppover loftstrappa til noen hemmelige treff oppe i tårnrommet, da ønsket de helt andre former for stryking enn hva ett elektrisk jern hadde mulighet for å gi dem av kunstig varmeeffekt.
Brødrene kjente godt til Mindors tidligere kikkervirksomhet fra arbeidsbrakka inne på kirkegården, alle de gangene da han selv hadde vært i farta for å komme seg gjennom åpningen i gjerdet mot prestegården og på luringa klarte å komme seg opp til prinsesse Eleonora i samme jomfruburet.
Men de to hadde ingen avtale verken med Hedda eller Emma, om at det åpne lille vinduet i Tårnrommet ga beskjed om en klar vei opp loftstrappa til elskovs-reiret.
De tok visse sjanser, da de på selveste Gudskjelovkvelden hadde dresset seg opp i hver sin svarte predikantdress, la seg på lur bak vinduet inne i kirkegårds-brakka – der de til store svettetokter og med knyttede never fikk øye på gårdsgutt Guttorm, som med en pakke under venstre armen kom seg inn ytterdøra på prestehuset. Monrad – som alltid var den mest pågående av de to, ble stadig mer forbandet etter som Guttorms dameutskeielser begynte å nærme seg en time.
Stemningen sank ytterligere, men sinnet bare steg til det verre for dem begge, da de fikk med seg at idet en sliten Guttorm kom seg nedover den bratte yttertrappa, så skjedde den samme inngangsprosesjonen med kusken Laurentius. Orgiene oppe i tårnet gikk denne gangen litt kvikkere for seg, men kikkerivirksomheten nede i brakka opphørte tvert, da kusken forlot residensen nesten samtidig med at bror Mindor ankom inngangsportalen – også han med en pakkenellik under armen.
Kirkegårdsarbeiderne Monrad og Malvin forlot umiddelbart sin arbeidsplass, før de i fullt sinne og i svarte, velsittende dresser la ut på hjemveien til sitt lille rede inne i bakgården på den svært så smale Biskop Grimkjels vei nede på Lamon.
-Vi lægg oss- sa den ekstra skuffede Malvin.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar