Til å begynne med lyktes det over hodet ikke for Mindor å få roet ned den litt for goddemte Margot, men etter at hun hadde fått i seg glass nummer to av det sprudlende innholdet med sjarmøren Leanders latterfrembringende drikke, merket både Mindor og Eleonora ganske snart visse tegn som tydet på at den overstadige lykkefølelsen var på retrett hos det stadig mer søvnige fruen-timmeret borte i prestesofaen.
Margots legeme – som var begynt å bære tydelige tegn på behov for litt salig og fredsommelig hvile, ble av Eleonora, Mindor og den fremdeles kvikke og utholdende Leander, båret inn til en veloppreid dobbelseng inne på sokneprestens eget soverom, samtidig som Margots egen og like sovende Gustav i sin rullestol, ved hjelp av en svært så søvnig kusk Laurentius, fikk sin plass i den fremkjørte karjolen - der kursen ble lagt mot Gammelhjemmets porter nede i Mellomveien.
Prestegården tømtes etter hvert for restene både etter og av de besøkende nyttårsfestens deltakere. Overnattingsgjestene der oppe i himmelrommet og likedan de to nede i Leanders eget velsignede soverom, lot Ole Lukkøye selv avgjøre hvilken etasje på Prestegården han skulle besøke først.
E p i l o g.
Den tidligere sogneprest Gustav avgikk ved døden, bare fjorten dager etter at det nye året omsider var kommet i siget.
Mindor og Eleonora tok godt vare på sitt eneste barn, sønnen Mathias.
Hedda og Monrad slo sine pjalter sammen – det samme gjorde Malvin og Emma og begge parene ble smidd i hymens lenker, ved hjelp av sogneprest Leander.
Uken etter at Gustav forlot Gammelhjemmet for godt, fridde Leander Prest til Menighetsrådets forkvinne Margot og fikk hennes ja på flekken.
Og har han ikke sluttet å angre – så angrer han enda.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar