Det ble ei lang og fredsommelig julehelg – både nede i Biskop Grimkjells gata, på Gammelhjemmet og borte på Prestegården. Monrad og Malvin sov seg gjennom juledagene, det samme gjorde den godt tilårskomne Gustav, selv om hans viv på dette innredede dobbeltrommet holdt litt leven, mens hun stelte seg foran høymessebesøk på den 1.juledagen. I drengestua på prestegården holdt smågutten Mathias liv i både moder Eleonora og far Mindor, mens Hedda og Emma feiret en alenejul med portvin, kaffe og småkaker, samtidig som de hele tiden lå i beredskap – ventende på herrebesøk av de to julenissene nede på Svartlamon. Sogneprest Leander skrev sine prekener for hver bidige juledag, men prøvde seg uten hell på en loftsvisitt den andre juledagen.
I mellomjula ble det litt mer "liv i lærvan" nede på Lamon, straks Hedda og Emma stakk innom bakgårdsrommet for å kunne begynne forberedelsene foran nyttårskveldens meritter med både galskap og djevelskap. Hedda hadde som i tidligere år store forhåpninger, mens Emma var den samme realistiske typen og stakk bortom Ladejarlapoteket for innkjøp av både bandasje og plaster.
-Vi veit itj ka som kainn skje, ætter bombeproduksjonan te herre to gubban -.
Monrad og Melvins gutteaktige skøyerstreker, bestod av fabrikasjonen av en del eksplosjonsfarlige raketter med ugresspapir i forskjellige størrelser – slike lettantennelige bomber som i stort antall fikk plass under loftstrappa i denne trange bakgården nede i Biskop Grimkjells gata.
Det skulle bli prestefader Leander som ble den første geistlige i byen, som våget i avisenes prekenannonse for nyttårskveldens midnattsmesse, å rykke inn med sensasjonelle: Ta med raketter.
I mellomjula lot han det bli kjent for noen ganske få, at etter midnattsmessen var de velkomne bort til prestegården, for en kort og enkel markering av det nye året.
Leanders kunngjøring om at oppskytingen av menighetens medbrakte raketter ville skje umiddelbart etter kirkepostludiet, hadde gjort sitt til at kirkebesøket var økt betraktelig ved denne midnattsmessa. Noe som gjorde Leanders sparsommelige popularitet litt bedre, ble når han i prestekjolen sprang rundt utenfor Johanneskapellet og satte fyr på nesten hver eneste en av de flaskeplasserte rakettene.
-Til himmels for den ærens Drott, halleluja – gjentok han gang på gang mens han sprang rundt i sine flagrende gevanter.
Storstua på prestegården ble ganske velfylt av blide og gratulerende besøkende som håndhilste og ønsket hverandre alt godt i det nye året som de nettopp var begynt på.
Margot prestefrue hadde fått med seg sin husbonde Gustav i en av Gammelhjemmets nyinnkjøpte rullestoler, Eleonora lot Mindor kry sammen borte i gruva – plassen som han alltid hadde følt seg mest til rette i, Monrad og Malvin var invitert til selskapet på grunn av deres egen brors tilstedeværende som gamle prest Gustavs svigersønn, Hedda og Emma fra kvistrommet var spesielt innbudne for å holde kaffen varm og være med på allsangen, storbonden Edvard og odelsgutten Ola var etter hvert blitt som litt av det vanlige inventaret i presteboligen, menighetsrådskasserer Idar var grei å ha med for sikkerhets skyld og klokker Emmanuel hørte liksom bare med der noe skulle foregå – det var etter Leanders egen mening og slik ble det.
Denne gangen var verken kusk Laurentius eller gårdsgutt Guttorm møtt opp til festlighetene inne i storstua. Eleonora hadde merket seg at de to hadde invitert kirketjener Klaus til både vorspiel og nachspiel ute i stallen – Eleonora hadde dumpet over dem mens de var ivrig opptatt med å spille plagg, borte i den ene stallkroken og midt oppe i en haug med høy.
Leander viste seg å være en fornøyelig vert på denne nyttårsfesten og så snart Gustav sovnet under pleddet borte i rullestolen, lot Margot seg fullstendig sjarmere av Leanders pågående flørting. Portvinsglassene ble stadig oftere fylt av gledesdråper, før Margot - til gjestenes store og frydefulle glede, fikk ett gledesfylt latteranfall, da hun av Leander ble servert ett vanlig stort kjøkken-glass fylt med brusende champis - ifølge verten spesialmikset av skikkelig sterke saker og og påfylt litt Nyco på toppen. – Drikkes mens det bruser – antydet Monrad, han hadde kjennskap til sånt.
Brødrene Mindor og Monrad gikk hårdnakket inn for å kunne markere nyårets aller første timer på en behørig og stemningsfull måte, da de uten alt for stor oppmerksomhet av de andre festlige gjestene, ganske stille klarte å trekke seg tilbake til fredeligere sysler langt der oppe i det himmelske og eventyrlige tårnkammeret.
Men nyårets feiring var på langt nær slutt, nede i prestehusets aller innerste gemakker.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar