Nede på gulvet – og på begge sider av glassdisken, lå det to par i heftig omfavnelse, men ingen av de fire menneskekroppene merket at det tilfeldigvis var kommet to nysgjerrige gubber på besøk - typer som ikke hadde det så alt for travelt med å få avsluttet synet av disse intimitetene.
Uværet utenfor husets vegger laget såpass mye bråk, at noe av levenet nede på kafègulvet til dels ble overdøvet av stormkastene langsetter Strandveien. Men noen impulsive tordenskrall bak glassdisken var ikke til å unngå, særlig da den lengste av glassplatene gikk rett i dørken og skaffet artistene noen sekunders mulighet til å komme seg fri fra favntakene nede på gulvplankene.
Det var gulvplasserte Hagbart og Hedda som aller først klarte å dempe gemyttene noe, mens de to andre turtelduene Lyder og Emma, fortsatt holdt stand på innsiden av kakedisken.
Det var Hedda som først fikk øye på kafèdriverne Monrad og Malvin.
-Vi legg bare her å feire geburtsdag, vi -.
-Og i nøden e hjælpa nærmest -.
Emma var like rask i kjeftamentet. Svenskegutta Hagbart og Lyder hadde ikke klimatisert seg skikkelig i det norske språket og valgte å holde kjeft, da Monrad åpnet kåseriet med ekstra høy stemme og skjelte ut de fire liggende inntrengerne for å ha tatt seg til rette – og det til og med inne i deres veletablerte spisested.
Malvin prøvde etter beste evne å få dysset ned sin egen bror Monrads munnhuggeri med en behersket orientering om at både Tivoliet og husvognbopelen var forsvunnet enten til himmels, eller til en eller annen plassen nede på jorderiket.
-I nøden spiser Fanden fluer – mæn det får no værra måte på -.
Monrad lot seg slettes ikke avspise med noen så alt for lettsindige funderinger.
-Sånne hektiske intimiteter bør itj sje rætt oinner plassen der vi te daglig har både boilla, thekak, fyrstekak å vaffla. Enn om kundan hadd vessta om nokka slekt -.
På grunn av språkproblemer begrep ikke svenskene noe særlig av belæringen, men forsto adskillig mere da Malvin viste dem både kjøkkenvasken og kottet der de kunne få på seg klærne.
Storstormen og all nedbøren var grunnen til at de to husløse parene kunne forlenge gulvplassene også etter midnatta. Monrad innrømmet at også han selv til tider hadde vært ute i hardt vær både ute og inne og innså at over-nattingsgjestene fikk ta for seg av gammelmaten som hadde fått en plass i den digre brødbomma ute på kjøkkenet, for her fantes det både litt harde vaffelkaka og ett par rosinbolla.
Selv hadde brødrene fremdeles værproblemer for å komme seg hjem til bakgården.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar