Det storslagen Cirkus Bernyteltet var reist på den vanlige plassen rett ved gangbrua, som gikk over det breie elveløpet rett nedenfor Ilakirka.
Monrad og Malvin hadde i hele oppveksten hatt stor glød for det som hadde med sirkusliv å gjøre, for det var den gangen det var både løver og Elefanter inne i manesjen – ved siden av sjonglører, linedansere, slangemennesker, skokker av veldresserte hester, mange klovner og for all del skikkelige musikanter oppe på det lille galleriet over den storslagne teltinngangen der alle oppredende kom inn, etter at de på flere språk var blitt presentert av en festkledd sirkusdirektør.
De kom seg usett forbi vaktene ved inngangsporten og bortover til stallene, der de mange hestene allerede hadde fått sine plasser og første høyrasjoner.
De rakk ikke før å komme inn gjennom stalldøra, før de uten noen meddelelse fikk hver sin høygaffel i nevene og ble satt i arbeid med å fore hestene med høy, sørge for nok drikke og til å strigle de flotte dyrene.
Den tysktalende stallbasen ga dem grei visdom i hvordan saker og ting skulle utføres, fortale at han trengte arbeidshjelp og at de fikk hver sin sengeplass inne i en av de minste husvognene – alt til dårlig betaling, men gratis mat og opphold.
-Jawohl – sa Monrad.
-Samma her – gjentok Malvin - han kunne ikke ett ord tysk.
Resten av de medvirkende – både de på to og alle dem på fire bein, hadde sine overnattingsmuligheter i flere husvogner, i tjukke telt og i en lang og høy stallbygning rett opp for elveløpet.
De to hestekarene fikk rigget seg til med hver sin sengeplass inne i den eneste ledige husvogna og til tross for adskillig hundeglam og leven fra medbeboerne i vognene rundt dem, fikk de to sirkusbrødrene nødvendig søvn natta igjennom. Dette kom godt med etter flere nattopplevelser- både borte på Husvillherberget og som uteliggere under den gamle Bybrua borte på Bakklandet.
Dagen etter ble det storjobbing – forestillingene skulle begynne samme ettermiddag og alt skjedde med hektisk virksomhet over hele sirkusplassen. Inne i storteltet ble dirigenten for det lille orkesteret fly forbandet og grunnen var at de forberedende øvelsene hele tiden ble avbrutt av arbeidsgjengen som kjørte på all sagmuggen som trengtes til manesjen. De to fiolinistene, trekkspilleren og de tre Trompetistene var like fornærmet som sjefen sjøl og den svære krabaten på slagverket lot seg storslagent engasjere, slik at han i sinne klarte å slå klubba gjennom skinnet på stortromma.
Men innkjøringen av sagmuggen kom da omsider til en slutt, slik at også orkesteret klarte å få gjort unna sine musikkøvelser før billettlukene ble åpnet foran første forestilling - ved femtiden for unger og en kveldsforestilling for nyfikne sirkusinteresserte voksenfolk.
Hesteoppasserne Monrad og Malvin var hele ettermiddagen travelt opptatt med både foringen, striglingen og finpussen av de tolv hestene.
-Uten mat og drikke, duger hesten ikke – sa den tyske sirkusdirektøren på gebrokkent norsk – han var innom stallen for en siste kontroll før den aller første forestillingen.
-Du får ta dæ av det blanke sælatøyet –. Monrad mente at Malvin var den som oftest pleide å værra pussa.
Kalaset begynte med trompetfanfarer ved noen av musikerne oppe på musiker-lemmen, hvoretter den gallakledde sirkusdirektøren tok av seg flosshatten og ønsket "vlekomen" med så høy røst som det var mulig i ett digert telt – ett teltrom fullstendig blottet for akustikk. Umiddelbart etterpå satte musikerne i gang med taktfaste og livlige innslag, samtidig som alle de tolv flotte hestene – ledet av sin sjefsdressør, fremførte ett stort og svært krevende program, til stor og langvarig applaus fra de fullbesatte og skråstilte tribunene.
En mengde av småvokste og utkledde klovner sprang rundt inne i manesjen og fremførte sine ablegøyer til stor glede og latter blant de mange ungene, samtidig som fem svære Elefanter viste seg frem ved inngangsportalen, mens de rastløst trampet med de digre beina for å få komme i gang med å få vist sine kunster. Den ene av dem viste seg å være litt av en villstyring – den rakk så vidt å komme seg inn i manesjen før den sprøytet en dose sagflis utover tilskuerne, etter at den på forhånd hadde gått opp på bakbeina – til stor forskrekkelse for de som hadde plasser på den første benkeraden.
Både Monrad og Malvin holdt seg trygt i bakgrunnen, da buret med den digre hannløven ble trukket inn på ei spesiallaget vogn på fire hjul. Malvins interesse for levelige vesener ble tydelig tilkjennegjort da han heller trakk ut til teltets ytterste inngang, der hele troppen med unge, nesten upåkledde, kvinnelige trapeskunstnerinner hadde tatt oppstilling.
-Kvær sin smak -. Monrad nøt utsikten over Løvefremvisningen ute i manesjen, før han ble utkommandert til stell av den hyperaktive Elefanten.
Forestillingens siste nummer, var da den frisinnede Elefanten igjen skulle ha ett innslag for folket. Han var like spandabel som tidligere og ga fra seg ett vræl før den med snabelen - og til stor jubel sendte nye rasjoner av sagflis ut over den store menneskemengden.
-Æ hadd blitt forbainna -. Malvin kommenterte blåseepisoden med at folk hadde betalt alt for mye for å få glede av denne sirkusforestillingen.
Etter at dagens siste sirkusshow var over, var avtalen at de to skulle sørge for at porten til Elefantinnhegningen var skikkelig lukket, før de kunne ta til fornuften og finne frem til køya i husvogna like ved gangbrua over den blikkstille Nidelva.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar