At jomfruens tidligere kammers der oppe i det høye var fullt møblert, var av aller største betydning for de to tidligere uteliggerne Monrad og Malvin – her fikk de både ett bord, noe å sitte på og en liten peis for å holde varmen om dette skulle være nødvendig. Ekstra gledelig var funnet av ei halvtømt Portvinsflaske og to stettglass i øverste hylle borte i hjørneskapet.
Gustav prest tok seg snart en tur oppom, for etter at også han hadde fått en velfrisert omtale av Predikantenes innsats for Santalmisjonen, ble de to gutta regnet som likeverdige forkynnere – etter at han og som med alt annet, hadde glemt at de ikke lenger var statskirkens støttende disipler.
Eleonora tok uoppfordret på seg jobben og fikk reingjort og presset skikkelig opp de svarte dressene deres, spanderte til og med på dem hver sin kvitskjorte, ett par svarte strømper og noen fargerike underbukser.
-Geistlig nærvær krever sitt –, kommenterte hun for den stressede husbonden Mindor, da han på en ny og regntung morra kom seg bortover til finsnekkerjobben hos Flatås Begravelsesbyrå.
Helt siden tiden da Mindor hadde vært så heldig å ha fått seg jobb som kirkegårdsarbeider og seinere blitt snekkeransatt hos dette begravelsesbyrået, var han blitt en velsett mann – også i kirkelige kretser. Som ektemann til Sogneprest Gustavs eneste datter ble han regnet med, selv om de mest medfølgende jabbkjærringene i Menighetsrådet, for lengst hadde kommet frem til at det var svært trist, når ikke Vårherre for lengst hadde sørget for ett kaffeslabberas borte på Prestegården, etter at en dåpshandling omsider hadde tatt slutt borte i kirken.
-Men, det e jo håp i hengende snøre -. Menighetsrådets Forkvinne Margot tok seg den frihet ved det siste møtets avsluttende og klamme handtaking.
Det skulle bli Mindor som fikk Kirkevergen til å sørge for at Monrad og Malvin fikk seg jobber som kirkegårdsarbeidere – også de i jobber vegg i vegg med Prestegården. Bror Mindor hadde stor moro av at han ved egen besiktigelse kunne bekjenne observeringen av at hans egenproduserte åpning i gjerdet fremdeles var fullt brukbar.
Prektige lille Eleonora var også glad på deres vegne, for at arbeidsledige og husløse Monrad og Malvin omsider var kommet til veis ende, etter sitt liv som både predikanter og omstreifende uteliggere, viltre krabater - med stor trang og ett intenst jaktinstinkt etter lettsindige fruentimre - noe som svært ofte endte med festlige utskeielser.
Ved ett rent tilfeldig tårnromsbesøk, hadde hun av Malvin selv fått ganske mange fortellinger om hans mer og mindre syndige livsførsel.
Gifte og barneløse prestedatter Eleonora, følte både litt skamfull opphisselse og nysgjerrig trang, etter flest mulige spennende referater, fra en så intim forteller som Malvin viste seg å være.
Etter ett eneste glass Portvin, ble Eleonora - oppe i sin tidligere jomfruseng, ledet ut i ganske ettertraktet synd av den tidligere predikant og nåværende kirkegårdsarbeideren Malvin – bror til hennes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar