20.
Han lot henne ikke bli kjent med alt av det som var grunnene til at han hadde sine svarte stunder. Det hendte han hadde søvnløse netter og dager da han trakk for gardinene og låste seg inne på rommet ute i dette kontorhuset. Da kunne han i enerom få i seg nok av drikkvarer, som sørget for at han mistet både forståelsen og tankene om at Ulla inne hos seg selv, kunne ha full klarhet over hva som egentlig foregikk inne i rommet vegg i vegg.
Før drikkevarene hadde fått alt for stor virkning på ensomme Gustav, kunne han være fullsatt av bebreidelser for alt det han hadde vært med på av djevelskap og elendig livsførsel sammen med andre hjemløse og drikkfeldige individer. Like dominerende ble den alkoholiserte tankegangen konsentrert om livsforholdet som han nå var havnet i. Han var blitt til ett ydmykt og nødvendig takknemlig vesen, en gårdsarbeider i huset hos en velstående elskerinne som han hadde en sønn med – en ganske forstandig guttunge, som mor Ulla desverre mente ikke trengte å ha kjennskap til hvem som var hans egentlige far – selv om han som hadde tatt på seg farskapet var død for lengst.
Slike svarte stunder trengte ikke å vare mer enn en dag eller to – så var han i gang med vanlige gjøremål og alltid uten at noe ble nevnt dem imellom.
Emma var kommet på bytur fra hjemstedet på den andre siden av fjorden og hadde på forhånd sørget for avtale med Agdar og Nora om overnattings-muligheter oppe i loftsrommet, der hun hadde holdt til mens hun var byjente.
Emma var på langt nær ukjent med Gustavs utesvevende byliv - også etter at hun selv hadde flyttet tilbake til barndomsbygda og hun var glad over beskjeden om at han hadde fått tilhold hos Ulla i nabohuset.
Det helt spesielle kjærlighetsforholdet mellom de to, hadde verken hun eller Agdar og Nora noe som helst kjennskap til, selv om Agdar titt og ofte hadde vært bortom nabotomta, der praten gjerne var med dem begge.
At Ulla på seinkveldene kunne dra på sengebesøk til Gustav, klarte de å holde for seg selv.
Emma og Nora hadde invitert Gustav bortover på ett kveldsbesøk, for Agdar var veldig pågående for å komme seg til en senaftens kompiskveld nede i byen. Det trakk ut med hjemkomsten fra Agdars kameratvisitt og det ble mørke kvelden, da Gustav idet han gikk de få metrene over gårdsplassen fikk se at det var tent ett levende lys inne i lillestua hos Ulla. Av hensyn til Rudolf, brukte Gustav svært sjeldent å stikke innom henne såpass langt inn mot midnatta, derfor gikk han svært stille både gjennom hoveddøra og bortover ganggolvet frem til Ullas lille kammers.
I lyset fra talglyset kunne han borte i sofaen skimte en naken og stønnende Agdar, i heftig og energisk omfavnelse med en like upåkledd Ulla.
Ingen av dem merket at Gustav forlot huset, gikk inn til seg selv og drakk seg snydens og straks han på søndagsmorgenen våknet etter rusen, tok han med seg det lille han hadde i ryggsekken og dro usett fra huset.
I arbeidsbrakka hos Rottenikken fikk han i seg rikelig med drikkevarer, før han dritfull og fullstendig bortreist havnet på den nedslitte madrassen ute i berghula.
Forts.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar