I fullt firsprang kom han seg nedover den bratte skogåsen, mens han øste ut av seg høylydte forbannelser om alt som fantes av menneskelige etterladenskaper etter
denne familiefaren - denne ufyselige grisen som hadde forvoldt så mye angst
og annen elendighet for seg opp gjennom gutte- og ungdomsårene.
Både følelser, hat og sinne ble til et eneste kaos - det aller meste overfor Nora. Hans
kjærlighet til henne, fikk et skuffelsens akkompagnement av bebreidelser
og forbannelser.
Hun var datteren - ungen til djevelen - sikkert arvelig belastet av all
fandenskapen.
Det ble sene kvelden før han hadde roet seg såpass, at sinnetoktene var blitt
etterfulgt av gråteanfall og fortvilelse inne på Det Hemmelige Rommet.
Han var tilbake til fortidens fordømmelser, med selvbebreidelser og nye
funderinger om enkleste vei, for ved egen hjelp å kunne komme seg ut av elendigheten.
Brevene som kom fra henne, forsvant uåpnet sammen med alt det andre avfallet.
Etter bare noen dager hadde faren sørget for at jobben og boplassen nede i
hovedstaden var hans og da klarte han ikke lenger å skjule følelsene sine
for moren, før han kom seg ned til morgentoget og den lange reisen nedover til
storbyen.
- Er det noen du vil jeg skal ta kontakt med -
Moren gråt.
Hun fikk ikke noe svar. Han skulle klare alt selv - som før.
For det hemmelige rommet var som alltid flyttbart og hadde stor plass.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar