Etter å ha kommet seg nedover til hovedstaden, brukte han de fleste fridagene til å streife gatelangs i sentrum av storbyen.
Lesingen av menykortene utenfor byens mange kafeer, ble til hans egen forundring til mettende innslag i hverdagen. Først en runde med hva de forskjellige hadde å tilby og etterpå en ny tur for å sammenlikne prisene. Bondeheimens andreetasjes Kaffistove i Universitetsgaten, gikk som regel av med seieren de dagene kroppen forlangte nye foringstilskudd.
Stekt sild eller lungemos ble attraktivt, når nøden var størst og lommeboka magrest.
Han fikk ettersendt brev fra postkassen i hjembyen - alt gikk i søppelboksen, samtidig som alt hatet og de stadig voksende selvbebreidelsene, lagret han inne på det Hemmelige Rommet. Her svevde alt - hulter til bulter - og
ble hentet fram når han trengte det, for å kunne gjøre dagene eller nettene enda svartere enn de egentlig trengte å være.
Legg deg i noenlunde rett tid om kvelden - slutt å gå rundt og sulle uten mål og mat i kroppen, det er ganske
lytt mellom gulvplankene i dette gamle huset, så jeg hører alt det jeg vil. Rubbel og bit. Nå spiser du det jeg har satt frem -.
Etter hans mening, var den alt for påpasselige kona til gårdeieren, litt for moderlig innstilt overfor en nylig innflyttet ungkar. Hun hadde hørt bråket, da han en kveld - litt for sent mot midnatt hadde vært for tung i ganglaget ute i loftstrappa, kom ut i gangen og fikk støttet han inn i hennes egen leilighet. Kadaveret ble
til store protester stedt til hvile på en fjærløs divan inne på et dystert, mørkegrønt kammers.-Edru er du etter hva jeg forstår - altså er det mat du trenger. Dermed basta -.
Kvinnfolket var av den bestemte sorten og etter noen motvillige små beretninger fra hans hjemlige trakter, fikk hun litt forståelse av hvordan stoda egentlig var.
Han fikk ordre om å holde seg på divanen om natta, ble avkledd både den skitne skjorta og buksa - som sammen med underbukse og strømper havnet i vaskedunken. Han var såpass vinglete etter trappefallet ute i loftsgangen, at hun ikke tok sjansen på å dytte ham aleine inn på det lille vaskerommet ute i gangen.
Klesplaggene hadde gjennomgått en rengjort og nystrøken behandling, før han ut på morraskvisten ble plassert ved frokostbordet.
- Spis - og hold kjeft -. Slike morraspredikener har jeg hørt før - fra egne forvoksne guttunger -
Når du har fatt i deg maten, får du karre deg opp trappen. Denne nysgjerrige krabaten vegg i vegg
med deg, skal ikke få anledning til å beskylde denne sekstiårs gamle jenta for å drive med halvgamle
guttonger. Hun er nemlig for gammal til slikt. Du skal få høre fra meg utpå dagen om denne musikksaken du
fortalte meg om i går kveld -.
Fruentimmerets aktive innstilling over nødvendigheten av at han trengte å komme seg ut av ensomheten
oppe på en bakgårds kvistrom midt i storbyen ga resultater.
Allerede ut på ettermiddagen innfant hun seg oppe på loftet for å meddele at hun hadde skaffet et rom med et gammelt piano.
- Fullt brukbart som øvelsesinstrument og i kveld har du å bli med bortover - nøkkelen har jeg -.
Hun var bare fornøyd når ordrer ble fulgt uten motsigelser, derfor ble det hun som fikk leieavtalen i orden, slik at
han kunne ha muligheter for musikkforbedringer.
- Arbeite nur - die Freude kommt zuletzt -. Gleden ville komme siden, var hennes oppmuntrende ord.
Å få demonstrert sine germanske språkkunnskaper, ga henne anledning til å markere seg med et bastant fotbruk nedover loftstrappen..
Hans følelser og tanker i ettertid om forsvinningen fra anstaltbesøket, gjorde hendelsen til stadig
økende hat på den ene siden, men også til lengsel og savn etter kjærligheten til Nora.
Postforsendelsene opphørte etter en tid og det hendte han innrømmet overfor seg selv, at han enkelte
ganger hadde følt ondskapsfull glede, når de uåpnede konvolutten fikk plass i raskdunken nede i
bakgården.
I noen av de mange nattmarerittene, fikk han gjennomgå hardhendte bebreidelser for å drive med straffe-
opplegg overfor Nora - sykelige vrangforestillinger og ondskapsfulle påfunn, mot henne som ikke
hadde vært med på annen galskap enn å blitt satt til verden ved hjelp av en fandens farsperson. I Thomas eget følelsesliv, Fyren var djevelen selv, som også hadde rukket å sette spor av seg på så mange måter i et følsomt guttesinn.
Til å begynne med hadde ikke Thomas alt for mange problemer med å skulle ta på seg ansvaret for at det var han som var årsaken til at fyren ble tatt av dage. Selve straffeprosessen oppe på bergveggen, gjorde han i eget sinn til en enkel men nødvendige hevn, for på den måten kanskje å kunne få slutt på de stadig voksende følelsene om sin dårlige samvittighet overfor Nora.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar