Småfolk i Drømmeland

Småfolk i Drømmeland
Æ har skrevve ei ny bok! Klikk på bildet å læs mer om den

tirsdag 27. september 2016

Boken "THOMAS" Roman - kap.4

​TERJE BREDE WANGBERG​

 

Kjeltringstrekene blant alle tysksoldatene borte på forlegningene tok en brå slutt.

Han ble kjeppjaget fra et av de tyske soverommene, da et par av soldatene oppdaget at han hadde puttet et av
de svarte tyskbrødene inn på jakka og at de i den ene bukselomma fant både bongbong - godterier - og en pakke
røyk..

- Heraus. Verschwinden - en kraftig ørefik og ut fra bygningen, med en vettskremt guttunge og til
store mishagsrop fra mange høyst forbannede tyske soldater.

 

Han holdt seg innomhus i ett par dager - litt for uforståelig snill og pyntelig etter morens mening.
Men skrekken avtok raskere enn det som kunne forventes.

Selv om han fremdeles hadde noe tjuvgods igjen borte i skuret, gikk det ikke mange dagene, før det krevdes nye forsyninger av Brot til russerkameraten Ivan - som sleit livet av seg på andre siden av plankegjerdet.

 

Russeren utsatte seg selv for en enda større livsfare, da han usett av vaktene hadde kommet seg under
gjerdet. Til stor glede for alle ungene, hadde han krøpet under planken i Lavei n tolv og også kommet seg tilbake igjen, etter å ha funnet seg noe spiselig nede i en av de store søppeldunkene - inne i det overbygde portrommet rett ved siden av plankegjerdet.

 

Naskeren Thomas hadde hastverk og trengte umiddelbar påfyll, men ble til sin store skuffelse tatt i nakken av kjøpmannen og trukket inn på lagret til en mild skjennepreken, etter at han prøvde å stjele et brød som noen hadde glemt igjen inne på butikkdisken.

- Jeg sier ikke noe til mora di, hvis du bare er snill gutt -

Han begynte å ta på gutten - strøk han nedover lårene, og befølte han til nervøse protester, vegrelse og
skamfull bestyrtelse. - Snill gutt -  og da er alt i orden, Thomas.

 

Gutten fikk med seg både det stjålne brødet og en pose med noe småtteri oppi.

 - Ingen må vite noe -. Trenger av og til en flink liten visergutt. En klapp på kinnet. - Ha det -.  

 

Opplevelsen med denne kjøpmannsgrisen skapte skam og redsel. Han skydde butikken, men la snart merke
til at det også var andre - litt større gutter - som kom ut lagerdøren mot gårdsplassen etter å ha vært på
butikkbesøk.

 

Men ingen sa noe - opplevelsene ble til skamfulle hemmeligheter.

 

Han ble enda reddere den dagen da handleturen for moren skapte flere slike hendelser. Han sa
ja til kjøpmannen da han ble spurt om ett par visergutturer, var trygg for mannen så lenge de ikke
trengte å være alene inne i forretningen. Moren var glad for at han ble spurt om viserguttjobbene:

 

- Du trenger litt disiplin. Thomas –.

 

Moren hadde spurt butikkeieren om han kunne avse noen tomme, hvite melsekker som hun kunne
bruke til å sy om til sengelakener.

- Dette skal du ta med deg hjem til mor di -

 

Etter stengetid hadde han vært nødt til å gjennomgå de samme ufyselige befølingene som forrige gang -
han følte det bare var enda verre, fikk med seg hvitsekkene hjem til en glad mor, men klarte ikke å
holde seg oppegående. Han gikk til sengs med skjult gråt og redsel for hva han hadde vært med på - til
stor forundring for litt overraskede foreldre.

 

Ut på ettermiddagen dagen etter hentet han noe av det siste som var igjen av tjuvgodset oppe i skuret og
fra plankegjerdet forsto han at noe alvorlig hadde skjedd inne på plassen med de russiske krigsfangene.
Før alle ungene ble jaget ned fra gjerdet, hadde han forstått at en av fangene hadde klart å rømme.

Det var stort virvar blant de tyske vaktsoldatene, flere var kommet til fra tyskerleiren og begynte å saumfare alle hus og hager rundt om i nærheten. Alt måtte skje før kveldsmørket gjorde det enda verre for dem å få tatt rømlingen.

 

Tidlig på morgenen dagen etter, da han passerte den russiske fangeleiren sammen med noen av skolekameratene, ble de skremt av å se tre russiske stakkarer hengende i hver sin galge – som straff og til skrekk og advarsel for alle andre fanger etter rømningen dagen før.

 

 

 

​Forts.​

​ 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar