TERJE BREDE WANGBERG - På leit etter Den Italienske Salaten

I SELVESTE ROMA BY:

På jakt etter skikkelig god, gammeldags, Italiensk Salat – fra Lilleby

 

Dårlig avlønning for "la organista norvegese"s trudeluttering på orgelkrakken der oppe ved Peterskirkens Høyalter, umuliggjorde beklageligvis tid til offentlig ettersøkning i Den Evige Stad, Romas, forretningsgater etter denne aktuelle Italienske salaten - og økonomiske muligheter til begge ektefellenes besøk ved  alt for dyre restauranters salatbord. Oppdragene ble delt dem i mellom, slik at når den ene fordrev sin Italienske Salatjakt blant glassdiskene lengst inne i matvarekompleksene, tok den andre ett raskt overblikk og eventuelt en skjult smaksprøve ved salatbaren inne på ett eller annet spisestedet – gjerne underholdt av en mediterende og svaktspillende hyggepianist – og da altså på jakt etter maken til Den Skjelvanske Italienske Salaten, i sin tid så voldsomt etterspurt blant trondhjemske normenn der inne på Lamons idylliske Lilleby.

Den offisielle, men meget skuffende oppskriften i tredje bind av Husmor Erkens "Kokebok når det gjaldt Italienske salater", er forfattet på flere av våre mest aktuelle verdensspråk med:

Svært grovhakket hodekål

iblandet ditto, gulerøtter

ispedd flerfoldige, forunderlige kryddersoreter

noe saft av en nypresset sitron

alt forsiktig rørt sammen i en nyvasket, italiensk plastikkbolle

blandes med majones og litt sukker

ellers etter smak og behag.

Sitat slutt.

Det hendte at den tangentførende musiserende nordmannen – ved hjelp av innerlommas medbrakte lille teskje – og gudskjelov uten nevneverdig oppstyr blant spisestedenes mørkhudede, glattkjemmede servitører – eller servitriser –

samt ved hjelp av visse akrobatiske sirkusnummer, klarte å underslå små smaksprøver borte ved slike velpussede, avkjølte, små salatbord – der inne i en eller annen av Roma bys alt for uoversiktlige og snobbete spisesteder.

De kompliserte innhentingene av hver eneste Italienske Salatprøve, viste seg å resultere i bare noen usmakelige etterligninger av hvordan en skikkelig italiensk salat egentlig skal være – altså Lillebys Skjelvanske faglige sak fra året 1946.

"Gamle minner dukker atter frem", brukte orgelnisten å nynne, når han ved passende sovetid – skuffet over dårlige dagsresultater etter Salatleting - krøp opp i Vatikanets overnattingsroms dårlige jernmadrass – som regel i slike alt for varme og fuktige sommerkvelder.   

 

 

 

 

​