Han overdimensjonerte alle de gode opplevelsene fra storbyen, men faren var som alltid tydelig skeptisk i sin oppfatning av alle meddelelsene han mottok. Iscenesettelsene virket ganske attraktive, selv om det ikke alltid var sannheter som lå til grunn for regissørarbeidet.
Igjen ble det sørget for innleggelse oppe på den samme anstalten.
Sengeinnkvartert på ett enerom og observert av stadig nye og kvitkledde på vaktrommet, gjennom den store glassveggen.
-Hold deg i ro –
Her får du alt du trenger, unge mann.
-Sov-.
Nozinan-Zarotex
-Sov-
-Du er ikke den eneste som pisser i senga her oppe skal jeg si deg –
Etter litt tid, klarte de å få Thomas opp frå sprinkelsenga og ut på en åpen avdeling – stappfull av både unge og mer tilårskomne medpatienter, folk med tydelige angstproblemer – forsøksvis skjult fra stive eller slørete øyne.
Som forrige gang ble han fullstendig oppgitt av all tøffelsubbingen bortover korridorene – frem og tilbake –og hele tiden i samme fart. Dystre medmennesker – uten ett ord dem imellom.
Det hendte at noen sprudlet i villskap så lenge alle pillene var i kroppslig virksomhet. Andre hadde lett for å ty til desperate gråtetokter, etter at de i løpet av natten hadde drevet med rispetokter i nærheten av en pulsåre: En måte for å markere sine problemer på overfor andre likesinnede – om det bare kunne være en eller annen i nærheten som var interessert i å låne sitt øre til en ulykkelig sjel.
Alle hadde nok med sitt.
Tankene om tiden med Nora vendte snart tilbake til virkeligheten, nå når han igjen var tilbake til stedet de treftes første gang. Nora ble en daglig del av alt det han måtte igjennom, under forsøkene på å skulle komme seg på beina igjen.
Skyldfølelser over at han hadde forlatt henne da han fikk kjennskap til at det var hennes far som var misbrukeren av guttunger og likedan angiveriet av russer-Ivan, grep om seg etter som dagene gikk.
Angeren over å ha latt Nora få gjengjelde for noe hun ikke hadde hatt kjennskap til, vokste til selvbebreidelser som ble arkivert blant all annen elendighet inne på Det Hemmelige Rommet.
At det var han som hadde geleidet krabaten ut for stupet og inn i døden, skapte en indre, stolt glede over hvordan han som bare guttongen hadde gjennomført henrettelsen av dette menneskeskremslet.
Gledesfølelsene var gjemt for alle andre, men ble ofte tatt frem når han selv trengte det.
Han fabulerte ofte og lenge - og med lett tilgang på oppkvikkende piller i forskjellige fargenyanser, skapte han seg gjerne ulogiske funderingsresultater.
Neddempende midler la seg som tåke over tilværelsen og var til nødvendig hjelp når alt så svartest ut.
Som med alle andre nedverdigende livsopplevelser, gjenomgikk han daglige sonderinger om seg
selv, mest over alvoret i den avvisende holdningen overfor Nora. Han innså at han med tiden ville få store vanskeligheter med lagringsmuligheter inne på dette Hemmelige Rommet.
Hodet kunne være sprengt av tanker om straff – som kunne gi han selv hardhendt kroppsbehandling med etterfølgcndc anger.
Han klarte ikke å legge noe som helst bak seg .
Blikk fra andre - halvkvedede ord og sykelige tanker:
- Hva-i all verden mente han med det -
Mistenksomhetens tilretteleggelser i ett og alt ble holdt i hevd.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar